– Vi må tenke nytt om eierskap. Statlig eierskap må begrunnes spesielt. Privat eierskap skal være hovedregel i næringslivet, sier Monica Mæland under fremleggelsen av den nye statlige eierskapsmeldingen tirsdag.
Mæland og Høyres tanker er ventet og i tråd med det partiet gikk til valg på. Det vet interessentene for statens Cermaq-aksjer. Den norske stat, ved nærings- og fiskeridepartementet, eier 59 prosent av de utestående aksjene i den rendyrkede fiskeoppdretteren Cermaq. Det betyr full kontroll og begge hendene på rattet.
Brent barn?
Under lysekronene på Grand Hotel i hovedstaden tirsdag er Cermaqs nye styreleder Rebekka Glasser Herlofsen på plass. Hun er selvskreven. Blant gjestene er også Marine Harvests styreformann, Ole Eirik Lerøy. Sistnevnte fikk i fjor merke på huden hvordan den daværende regjering opptrådte i eierrollen. Daværende statsråd Trond Giskes (Ap) siste forsøk på å lirke opp Marine Harvests bud falt ikke i god jord. Tor Olav Trøim dumpet, nærmest i affekt, Marine Harvests tunge aksjepost i Cermaq.
Det er forøvrig verdt å merke seg at Marine Harvest slett ikke har valgt å gjøre dette i den pågående drakampen om aksjemajoriteten i Grieg Seafood. Her har Marine Harvest tydeligvis forsonet seg med Grieg-familiens kontrollerende eiermakt. Grieg-familien selger ikke for knapper og glansbilder. Marine Harvest sitter fortsatt på 28,8 millioner Grieg Seafood-aksjer som for tiden binder en kapital for 808 millioner kroner. Marine Harvests storeier John Fredriksen liker bedre privat eiermakt enn statlig eiermakt.
Til tross for det noe overraskende lynsalget i Cermaq i fjor sommer, har ikke nødvendigvis Marine Harvest gitt opp et kjøp av Cermaq. Men, som en naturlig konsekvens av salget, har de ikke noe forsprang på eventuelle konkurrerende budgivere.
For det er flere som kan være interesserte i aksjeblokken i Cermaq.
Andre beilere
SalMar har tidligere vært åpen på sin interesse for Cermaq. Særlig gjelder det den norske oppdrettsvirksomheten. Cermaq har idag en børsverdi på snaut 7,2 milliarder kroner. Det er ikke helt uoverkommelig å få finansiert av 10,1 milliarders selskapet SalMar – hvis Gustav Witzøe og hans Kverva viser fleksibilitet og kreativitet.
Men et eierskifte i Cermaq trenger ikke nødvendigvis være et nasjonalt anliggende. Idet næringsminister Mæland strøk punktet om nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner fra det som ligger til grunn for det statlige eierengasjementet, understrekes også åpningen for utenlandske eiere.
Den formidable inntjeningen i lakseoppdrett, utsiktene til en stram tilbudside og raskt økende etterspørsel i årene som kommer, er ikke gått upåaktet hen i utlandet. Som en det siste året har vist ved salget av EWOS, men også Sølvtrans og Pharmaq, står tunge internasjonale eiermiljøer klare og venter på muligheter for å komme seg inn i dette lukrative markedet.
