Norske Skipsverft: – Vi frykter at investeringsviljen til havbruksnæringen ikke utløses

Kronekursen gir optimisme. Men næringspolitikken skaper frustrasjon.

Norske Skipsverft ivaretar interessene for 23 verft langs kysten. De opplever for tiden et oppsving hos medlemsbedriftene sine. Interessen fra utenlandske rederier er tiltakende. Nylig landet en av medlemsbedriftene, Myklebust Verft, en kontrakt med en skotsk kunde om en pelagisk tråler. Myklebust Verft har levert mange fartøy til oppdrettsnæringen.

– Det er optimisme i vår næring. Vi vet at det regnes på mange prosjekter og vi ser at det kommer inn nye bygge oppdrag til norske skipsverft. Og det er også gledelig å se at det kommer fra utenlandske kunder. Det har med kronekurs å gjøre, blant annet, sier administrerende direktør Asle B. Strønen.

Bransjeorganisasjonen har mange kjente leverandører til oppdrettsnæringen på medlemslisten, eksempelvis Aas Mek. Verksted, Fitjar Mek. Verksted, Larsnes Mek. Verksted og Salthammer Båtbyggeri.

Les også: – Utlandet, med den kronekursen, er faktisk veldig aktuelt

Muskel i det grønne skiftet
Asle B. Strønen er opptatt av å understreke viktigheten av både brønnbåt- og servicebåt-rederiene, samt oppdretterne selv.

– Havbruksnæringen; mindre arbeidsbåter som trafikkerer ved merdene og opp til store brønnbåter, som henter lasten og frakter den med seg, er veldig viktig for aktivitetsnivået ved de norske skipsverftene. Dette gjelder fra nord til sør, sier han.

Direktøren trekker særlig frem hvordan næringens innovasjonsevne gjør verftene bedre.

– Den sektoren er kjempeviktig for teknologiutvikling i de norske skipsverftene. Og de ligger tider langt fremme teknologisk. Det betyr at de er en muskel inn i det grønne skiftet og de er en muskel når det gjelder teknologiutvikling, slår Strønen fast.

Hemmer aktivitet
Sjefen for Norske Skipsverft har det siste året sett hvordan oppdrettsnæringen er blitt påvirket av næringspolitiske krumspring. Han er ikke tvil om at dette har rammet både verftene og leverandørindustrien.

– Slik grunnrenteskatten er formulert i statsbudsjettet, som nå er lagt frem, så mangler det fremdeles en del avklaringer, mener han.

Strønen er bekymret for det som skjer.

– Vi frykter at investeringsviljen til havbruksnæringen ikke utløses. Grunnrentebeskatningen og regjeringen Støre sin argumentasjon for den, hemmer aktivitet i skipsverftene, dessverre, sier han oppgitt.

Henger ikke på greip
Skipsverftenes talsmann legger ikke skjul på at dagens næringspolitikk kan oppleves som kontraproduktiv.

– Regjeringens politikk har satt en stopp for det markedet som er så viktig for oss, påpeker Strønen.

Regjeringen er blitt karakterisert som næringsfiendtlig av mange, ikke minst i av havbruksnæringen. Strønen synes ikke det er så overraskende.

– Formuleringen i Hurdalsplattformen frontkolliderer med den skattepolitikken som regjeringen legger opp til overfor denne næringen.

I Hurdalsplattformen fastslo regjeringen at de ville føre en aktiv næringspolitikk: «Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.»

– Du kan ikke ha en festtale som sier at man skal ha en aktiv næringspolitikk og så støter den sammen med andre politiske grep. Da heter det på folkelig språk: det henger ikke på greip, sier Strønen oppgitt.

Forståelig frustrasjon
Det er delte oppfatninger om hva som ligger i begrepet «aktiv næringspolitikk». Summen av formuesskatt, økt arbeidsgiveravgift, grunnrenteskatt og usikkerhet knyttet til andre sentrale rammevilkår, oppleves ikke som «aktiv» i ordets positive forstand. Hverken hos oppdretterne, verftene eller deres underleverandører.

– I Hurdalsplattformen står det at man skal ha en aktiv næringspolitikk. Da kan du ikke skattlegge virksomheter i hel, mener han.

Les også:  – Jeg er dessverre usikker på om Vedum faktisk forstår de potensielle konsekvensene langs kysten

Strønen forstår frustrasjonen i oppdrettsnæringen. De fleste verftene i hans organisasjon ligger ikke i urbane strøk. Men her finner man både leverandørindustri og oppdrettere. Han tror at regjeringen undervurderer de distriktspolitiske ringvirkningene av skattepolitikken som føres.

– Det er slik at disse havbruksselskapene, de er viktige i sine lokalmiljøer, i den forstand at de kultiverer dem, sier Strønen, og legger til:

– De er villige til å investere, det går på alt fra samfunnshus til annen lokal infrastruktur, og er kjempeviktige motorer i sine kystsamfunn. All mulig respekt til dem. Så vi føler at regjeringen ikke ser den verdien av det som skapes langs kysten med samme øyne som vi gjør.

Trenger krevende og innovative kunder
Når man rammer de som kultiverer lokalmiljøene og bidrar til lokal infrastruktur, synes han det derfor ikke så overraskende at det blir bråk når myndighetene gjør inngripende tiltak.

– Vi har forståelse for at når det kommer en næringsfiendtlig politikk, så må de sette ting på hold og avvente og se. Dette går ikke på vilje. De ønsker å bidra, de er viktige aktører, slår direktøren fast.

Les også: – Hvorfor skal vi ha så mange særskatter som avkapitaliserer kysten?

Etter Strønens oppfatning representerer oppdrettskundene både innovasjonsvilje og -evne. De har en sterk interesse i å prøve ut nye løsninger og dermed drive frem utvikling av ny teknologi.

– For skipsverftene så presser de oss på alt fra pris, til teknologiutvikling, og til tilstedeværelse. Det betyr et velfungerende marked, mener Strønen.