“Suksess over natten med AI” –  en ti års reise

Fra prisprognoser til kunstig intelligens og støttet produksjonsplanlegging.

Bak en «suksess over natten” ligger det ofte ti år med hardt arbeid heter det seg.  Opprinnelsen til Bioplan og Optimeering Aqua tilbake i 2013 var tanker fra de fire gründerne om at verktøy hvor algoritmer prosesserer data, og gir anbefaling om hva man skal gjøre kanskje også kunne være relevant for havbruk.

Vi fire grundere hadde sett hvilken enorm utbredelse denne typen verktøy hadde fått i kraftbransjen i Norge. Vi hadde selv erfaring med å utvikle og tilby denne type programvare, og så hvordan dette hjalp selskaper og de som jobbet med produksjonsplanlegging (av vann).

Inn i løvens hule for å diskutere fredagslastebiler
I 2014 prøvde vi oss med prisprognostisering. Noen mener jo at biomasseestimering er næringens «hellige gral», men jeg vil påstå at om man kan forutsi pris neste uke så ville ikke det være noe mindre «hellig gral».

Det var ihvertfall nok til å få et møte med daværende CFO i Marine Harvest, Ivan Vindheim. Da vi kom inn døren på møterommet var Ivan og hans analytikere klar. Før vi hadde fått hengt fra oss regnfrakken hadde vi fått 20 spørsmål om hvordan laksemarkedet fungerte og hvilken effekt usolgte lastebiler sent på fredagen hadde på prisen. Etter en noe svett start på møte for vår del, gikk det etterhvert bedre da vi tilsynelatende svarte fornuftig om etterspørselselastitet på laks i Europa en 10-15 minutter inn i møtet. Ivan sa at klart det ville være nyttig å vite prisen neste uke, men veldig krevende, og noe han var nok tvilende til at vi ville få til å prognostisere prisen.

Vi solgte prognoser til Sjømat Norge og til Nærings og fiskeridepartementet på langsiktig prisutvikling og Russlands importforbud, men kom etterhvert til at vi ville ha en lang vei å gå med å bygge tillit til oss og til produktet og at spesielt kortsiktig prisprognostisering ville være veldige krevende. Vi bestemte oss derfor for å skifte fokus til produksjonsplanlegging.

Til Helge Daae og Fjon Bruk for å lære om settefisk
Etter en prat med ulike personer og selskaper på settefisk, blant annet en lengre og veldig nyttig prat med Alsaker sin Helge Daae på da et av Norges største settefiskanlegg, Fjon Bruk, fant vi ut at planlegging på settefisk i hovedsak skjedde i Excel-ark og at man gjerne skulle hatt bedre verktøy til å «regne baklengs»: hvor stort og når skulle man gjøre rogninnlegg.

2015 tok vi derfor sats og utviklet en optimeringsmodell for produksjonsplanlegging for settefisk, blant annet med god sparring fra Anders Fjellheim, daværende leder for settefisk i region nord i Marine Harvest. Interessen blant oppdrettere var god, og vi fikk gjennomslag i form av et par millioner kroner i støtte til utviklingen fra to selskaper. Vi trengte imidlertid «ja» fra et tredje selskap for at hele utviklingskostnadskabalen til å gå opp. Sammen med de på settefisk i det tredje selskapet la vi frem kost-nytte analyse, men til slutt nådde ikke dette opp blant selskapets prioriteringer. De ønsket heller investere mer i programvare for sjø, da settefisk i det store bildet ikke var like viktig (ihvertfall i 2015, da snittstørrelse var <100 gram).

Til Trondheim for å miste troen, til Bergen for å se lyset
Etter en markedskartlegging klargjorde at ingen hadde klart å levere optimeringsverktøy som var i aktiv bruk, gikk vi på med friskt pågangsmot om at dette skulle vi klare å utvikle og levere på cirka 1,5 års tid….

En første advarsel om hvor krevende denne utviklingen skulle bli, og hvor uforutsigbart og krevende det er å ta en god beslutninger i havbruk, fikk vi fra en biologisk controller fra et av det største selskapene i Norge en mars dag i Trondheim i 2015.

«Dette er såpass komplisert at jeg tviler sterkt på at en pc klarer å ta hensyn til alt og foreslå hva jeg skal gjøre.»

Noe nedslått dro vi fra Trondheim tilbake til Bergen.

Men meningene var heldigvis delte, vi så lysere på mulighetene etter å snakket med tidligere CTO i Mowi, Cato Lyngøy, som sa at «produksjonsplanlegging er en balansering av så mange hensyn at en algoritme definitivt kan bidra».

2016-2018 jobbet vi sammen med Cermaq og Grieg Seafood om utviklingen av en optimeringsalgoritme for sjø, og lanserte dette høsten 2018. Vi fikk ganske fort 3-4 selskaper på kundeliste sammen med AKVA Group og deres programvare FishTalk, som vi integrerte optimeringsmotoren i. Programvare ble av kundene brukt hver måned til replanlegging.

Vi så imidlertid etter hvert at visjonen om daglig bruk var et stykke unna.

En viktig årsak til det var manglende kvalitet på data inn. En sentral driver for slakt er fiskehelse, og så lenge optimeringen var basert på “døde tall”, som i beste fall ble oppdatert et par ganger i året, så ville optimeringen ikke kunne gi verdi på samme nivå som vi hadde sett at slike verktøy ga i kraftnæringen.

I tillegg må vi være ærlige på at optimeringen for mange ble oppfattet som veldig krevende å bruke. De som kom inn i et godt mønster fikk nytte av optimeringen og fortsatte bruk, men det var flere planleggere som vi ikke klarte å få over en ganske høy brukerterskel.

Tilbake til tegnebrettet.

Fra et lite grunderteam til et helt lag
For å nå visjonen om daglig bruk og et større bidrag til havbrukselskap sin EBIT, startet vi vinter 2019/2020 med utviklingen av Bioplan. En helt ny (uavhengig) programvare for produksjonsplanlegging for havbruk. Med et utviklingsbudsjett på 20 millioner kroner, og et team som gikk fra å være 3 til 11 personer, var ambisjonen satt.

Som alle ambisiøse selskaper var målet lansering på AquaNor 2021. «Fake it until you make it» heter det i Silicon Valley, og det det var det vi gjorde på AquaNor det året.

Mot slutten av 2021 var Bioplan 1.0 klar og etter grundig testing med flere selskap var Firda Seafood live mars 2022 (takk Nicolai!).

AI-gjennombruddet «Bioplan + en planlegger slår en planlegger alene»
Våren i år kom det store gjennombruddet for Bioplans AI besluttningstøttemodell. Sammen med Cermaq benchmarket vi hver uke, ni uker på rad «Bioplan + en planlegger vs en planlegger alene».

Resultat: En planlegger støttet i valg med Bioplan slår en dyktig planlegger alene, og man kan se at man oppnår en betydelig merverdi i EBIT allerede etter 8-9 uker.

I april i år signerte Cermaq kontrakt for Bioplan, og status nå i oktober 2023 er at totalt slaktevolum for kunder i Bioplan er 470.000 tonn.

Som for kanskje det fleste andre overnattsuksesser, så ligger det ti års arbeid bak Optimeering Aquas Bioplan.

Læring? Å bygge et selskap er en maraton, ikke en sprint.