NOU 2023:23 og videre saksbehandling

Den ferske NOU 2023:23 inneholder en rekke forslag, både enkle og konkrete forslag som kan gjennomføres med en gang og mer kompliserte forslag som innebærer behov for videre utredning. Det kan skape forvirring fordi man kan få inntrykk av at uavklarte spørsmål allerede er mer eller mindre avgjort. Utgangspunktet er at NOU-en skal gjennom en omfattende saksbehandling før ulike forslag realiseres.

Det første trinn er en høringsrunde. Det er satt en høringsfrist til 2. januar 2024. Etter at fristen har gått ut skal Nærings- og fiskeridepartementet behandle både NOU-en og høringsinnspillene. Normalt vil dette arbeidet ende opp i en stortingsmelding som sendes Stortinget en gang i løpet av 2024. Stortinget vil så behandle denne stortingsmeldingen, før eller etter stortingsvalget i 2025.

Når stortingsmeldingen er ferdig behandlet kommer så eventuelle endringer i lover og forskrifter. Da må reglene om endringer av lover og forskrifter følges. Det innebærer nye høringer og videre prosesser. Etter en normal prosess vil eventuelle forskriftsendringer tidligst være på plass i slutten av 2025, mens lovendringer tidligst kommer i løpet av 2026.

Dette er det generelle bildet, men det er samtidig noen sider ved den videre saksbehandling av enkeltspørsmål som det er grunn til å se nærmere på.

Særtillatelser
NOU 2023:23 inneholder forslag om endringer av systemet med særtillatelser. Det mest radikale er et forslag om å fjerne visnings- og undervisningstillatelser. Ved behandlingen av slike tillatelser har fiskeriforvaltningen stor skjønnsfrihet og formelt sett innebærer det at man her kan foreta endringer i praksis uten omfattende saksbehandling på forhånd. Her må det selvsagt forventes at fiskerimyndighetene respekterer prosessen og avventer de politiske avklaringene før det gjøres endringer i praksis. Det er i så måte stor forskjell på en utvalgsuttalelse i en NOU og en uttalelse fra departementet i en stortingsmelding. En uttalelse i en NOU er ikke et overordnet styringssignal som skal påvirke myndighetenes praksis.

Teknologitillatelser
Havbruksutvalget fikk som et eget tilleggsmandat å vurdere en ordning med miljøteknologitillatelser. Utvalget har anbefalt at det ikke etableres noen slik ordning, og at det arbeides videre med en ordning som utvalget kaller en «miljøfleksibilitetsordning». Utvalget mener at teknologiutvikling i all hovedsak bør skje uten tildeling av særtillatelser. Dette står i kontrast til at Stortinget vedtok 31. mai i år at regjeringen skal legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023. Forslaget til slik ordning var på høring høsten 2021. I januar i år kom det signaler fra regjeringen om at miljøteknologiordningen skulle etableres om «noen uker». Regjeringen tok imidlertid en helomvending og besluttet at ordningen måtte vurderes nærmere av Havbruksutvalget. Fiskeri- og havbruksministeren har tidligere uttalt at han vil komme tilbake til spørsmålet om en miljøteknologiordning når utvalget har lagt fram sine forslag. Selv om Havbruksutvalget ikke anbefaler en slik ordning, har næringen fortsatt det samme behov for og forventninger om en rask etablering av en god ordning rundt miljøteknologi.

Trafikklys
Utvalget har foreslått å videreføre trafikklyssystemet med en viktig endring. De vil fjerne adgangen til å sette røde lys og foreta reduksjoner i totalproduksjonen i produksjonsområdene. Det spesielle med trafikklyssystemet er at dette er oppe til vurdering hvert annet år, og det skal foretas en ny vurdering på slutten av 2023. I NOU 2023:23 kommer det sterke saklige innvendinger mot systemet med nedtrekk. I den forbindelse er det viktig å merke seg at produksjonsområdeforskriften § 9 kun gir departementet en mulighet til å foreta nedtrekk i produksjonsområder med rødt lys. Det er altså adgang til å la være å foreta nedtrekk i 2024 i produksjonsområder som får rødt lys når Ekspertgruppen og Styringsgruppen trekker sine konklusjoner om en måneds tid.