De tre dominerende fiskefôrprodusentene, oligarkiet bestående av Skretting, EWOS og BioMar, har lagt bak seg en årrekke med historisk gode resultater. Ledet an av de to førstnevnte har fiskefôr vært en lukrativ forretning, med stigende driftsmarginer i hvert eneste av årene 2008 til og med 2012.
2013 var det første brudd i en sammenhengende rekke med stigende inntjening, målt etter driftsresultat delt på omsetning. I fjor var det et usedvanlig kaldt første halvår som hemmet oppdrettsfiskens apetitt i hele Nord-Atlanteren – og dermed også fôrsalget.
I 2014, og kanskje særlig årene etter, ventes ytterligere marginpress – til tross for utmerkede produksjonsbetingelser og salg så langt i år. Årsaken skyldes denne gang ikke klimaet, men en markedsendring og dermed behov for nye konkurransestrategier.
Når den aller største kjøperen av fôr i verden, Marine Harvest, sikter på å produsere sitt eget fôr, og bli nesten selvforsynt i løpet av et par år, endrer dette konkurranseklimaet radikalt.
Reaksjonene melder seg nå. Samtidig som Marine Harvest bygger egne fabrikker, varsler BioMar en økning i i produksjonskapasiteten med 140.000 tonn. Polarfeed utvider og går dessuten svanger med en ny stor fabrikk. EWOS advarer konkurrentene med følgende bemerkning idag: «Ved EWOS’ største fôrfabrikk i Florø er infrastruktur på plass for en betydelig og kostnadseffektiv kapasitetsutvidelse. Dette er kapasitet som kan bli mobilisert på relativt kort tid».
Kampen om kundene er i gang.
Polarfeed-sjef Ole-Johnny Johansen uttalte nylig overfor iLaks at: – Det kan synes som om det på kort sikt blir noe overskudd i produksjonskapasitet.
Det er ikke å ta munnen for full.
Og den økte produksjonskapasitet kan gi press på driftsmarginene for produsentene.
Men hvor mye har de egentlig å gå på?
Ser en på EBIT fordelt på hvert solgte kilo fiskefôr de siste fem år, observerer en at marginene i snitt har svinget mellom 34 og 47 øre per kilo. De to mest lønnsomme av produsentene, Skretting og EWOS, har mest å gå på. I 2012 tjente Skretting hele 67 øre per kilo fiskefôr. I dette inngår ikke utelukkende laksefôr, men også fôr til en rekke andre oppdrettsarter. Diversifiseringstrategien betaler seg for markedsleder Skretting.
Minstemann i dette selskapet, Polarfeed, er havnet i noe som ligner dødens posisjon. Selskapet har tapt penger i tre av de fire siste år, og sementerer med det grunntanken om at fôr er en bransje med skalafordeler.
I et marked med ventelig tøffere konkurranse må Polarfeed få opp en større fabrikk for å matche de andre. De sikter på en fabrikk som vil kunne produsere 250.000 tonn i året. Det betyr sannsynligvis en prislapp på mellom 800 og 900 millioner kroner. Dette er mye penger, også for Nordly-konsernet. Fabrikken er avhengig av finansiering – helst i et spleiselag sammen med oppdrettere og kunder.
Så gjenstår det å se om oppdretterne hiver seg med på spleiselaget. For det blir neppe manko på fôr de kommende år.
