Fra disse skuffene skapes det 80 millioner middagsporsjoner med Lofotlaks

Hun steller Silver Seeds rogn og  yngel.

Den ferske fagarbeideren lyser ned i én av skuffene med rogn ved Silver Seed i Lofoten. Her inne i klekkeriet starter livet til all laks som skal ut i en av Ellingsen Seafood sine merder.

Smoltanlegget ved Mølnarodden, en liten halvtime fra fergeleiet ved Moskenes, hadde første innlegg av rogn høsten 2020. Siden den gang har Siw Therese Engen sørget for rogna og yngelens ve og vel. De fleste rognene i skuffa ble klekket ut for få dager siden.

– Her ser det ut til å være bevegelse i nær alle. Plommesekken ser også veldig fin ut, og det er ingen tegn til koagulering, sier Engen fornøyd, før hun igjen dekker til skapet.

– Her får de bare stå å kose seg litt til. Etter hvert så blir det å finplukke ut de som eventuelt blir deformert. Det ser vi bedre når det blir mer bevegelse i skuffa, forteller hun.

Det er i alt 112 skuffer i de sju skapene i klekkeriet. Normalt innlegg er 20.000 per skuff, med en maks kapasitet på 1,8 millioner rogn. Men i desember legges kun inn rundt én million.

– Jo færre rogn det er i skuffa, jo mer koser vi oss. Det er god plass til yngelen, og selv syns jeg det er lettere å røkte å holde rent. Men, uansett så blir de alltid tatt godt vare på, forteller hun. For tiden er det vasking av kar og gjøre alt klart i startfôringa frem til neste rogninnlegg.

Ellingsens største investering
Settefiskanlegget kostet vel 360 millioner kroner, og var den gang Ellingsen Seafoods største enkeltinvestering. Silver Seed ble etablert i 1994, og produserer årlig rundt fire millioner smolt. Det blir rundt 80 millioner middagsporsjoner med laks. Om smoltbehovet skulle endre seg kan kapasiteten økes til seks millioner.

Da anlegget åpnet ble det av eierne omtalt som det mest moderne gjennomstrømmingsanlegget i landet. Totalleverandør av de tekniske løsningene var Artec Aqua. I tillegg til klekkeriet består anlegget av tre ulike avdelinger. Startfôring og to påvekstavdelinger. Silver Seeds eneste kunde er eieren Ellingsen Seafood.

– Heldigvis var det jo et helt nytt anlegg. I den viktige oppfølgingsfasen har vi opplevd å ha en dyktig leverandør i Artec Aqua, sier produksjonssjef Jim Olaisen.

– Vi har en engasjert eier og kunde med tett dialog. Det gjør at vi kan følge fisken utover de 30 dagene som normalt er settefiskanleggets ansvar. Med det får vi kunnskap om hvordan det aktuelle utsettet presterer helt frem til slakting. Verdiskapingen skjer jo ute i sjøen, men det vi gjør er også av stor betydning, mener Olaisen, som mener at å være en del av helintegrert produksjon er en fordel.

– Vi får et veldig tett samarbeid med hele kjeden, fra brønnbåt til slakteri. Fokuset blir hele tiden på hva vi kan gjøre annerledes og bedre. Vi må også legge til rette for en kortere produksjonstid. Små punkter som forbedres gir betydning, forteller Jim Olaisen.

Fagbrevet er på vei
Siw Therese Engen har nylig avlagt fagprøven, etter drøyt fire år som lærling i bedriften. SMS om at en pakke fra fylkeskommunen er på vei har hun fått, så nå venter hun bare på at selve fagbrevet kommer i posten.

– Det er jo veldig stas da. Jeg er jo ikke en 21-åring, men en godt voksen kvinne, sier hun, uten å tallfeste det mer konkret.

– Å ha fått muligheten til å starte opp med noe helt nytt, og hele veien bli fulgt opp på jobben på veien mot et fagbrev, er jeg veldig fornøyd med. Men, det er jo litt skummelt må jeg erkjenne, sier hun.

– Særlig når jeg ikke hadde noen relevant skole i bunn. Det handler om å lære seg alt underveis, forteller Egnen, som kommer fra innlandsbygda Setskog på Østlandet. Nå har hun bodd på Ramberg i Lofoten i snart tjue år.

– Dette var jo en verden jeg ikke visste noe om, knapt at den eksisterte.  Jeg startet jo opp i Silver Seeds gamle anlegg, så det var en ganske bratt læringskurve. Her i det nye anlegget fungerer det meste mye lettere, både for fisken og ergonomien, sier hun.

– Dette handler jo om biologi, så alt er ikke konkret. Målet mitt er å være bedre denne uka enn forrige. Lære noe nytt hver dag og gjøre så godt jeg kan, avslutter Engen.