Hvordan blir grunnrenteskatten i praksis?

Finansdepartementet sendte 29. juni ut en ny høring om lakseskatten. Som iLaks beskrev kom der detaljerte regler om normpriser og prisråd. Høringsfristen er satt til 4. september. I noen artikler i sommer vil jeg prøve å beskrive hvordan vi tror dette vil bli i praksis for oppdretterne, og hva som kan være viktig å vurdere når dere skal skrive høringssvar.

Fish Pool mener at normpriser og prisråd gir beskjeden nytte, og mye byråkrati og ekstraarbeid. Samfunnsmessig nytte er uklar. Er verdien av større presisjon i skatt verdt merarbeidet? Vi tror ikke det. Derfor svarte Fish Pool tydelig i vårt høringssvar at vi anbefaler «reelle inntekter», altså bokførte tall.

Egenfastsettelse av brutto inntekt for 2023 spot og kontrakt
Normpris og normprisråd begynner tidligst å gjelde fra 2024. For 2023 skal oppdretter «selv sette markedsverdien». Definert som prisen som er oppnådd ved salg til en «uavhengig kjøper». Priser i en internleveranse eller salg til et datterselskap blir altså ikke akseptert som skattegrunnlag. De fleste oppdrettere selger laksen til en uavhengig eksportør på merdkanten. Da blir det enklere. For spotsalg sender oppdretter en faktura på slaktet volum i kilo og pris for de ulike størrelser og kvaliteter som inntektsføres på regnskapskonto 3000 Salgsinntekter.

Les også: – Dere er jo et vidunderlig oversiktlig skatteobjekt for myndighetene

For kontrakter finnes to alternativ, fastpris leveranse eller finansiell sikring.  Bokføringen for oppdretter gir omlag samme salgsinntekt om oppdretter gjør en finansiell sikring eller fysisk fastpriskontrakt.

Eksempel: En oppdretter sikrer 80 kroner/kg for en bil/uken, 80 tonn for oktober 2023:

• Fysisk fastpris: Oppdretter sender fisk og en faktura på 80 kroner/kg. For totalt 80 tonn blir inntekten 6,4 millioner kroner, og føres på regnskapskonto 3000 Salgsinntekter
• Finansiell sikring: Oppdretter selger sin fisk i spotmarkedet. For eksempel SUP3-6 prisen Fish Pool spot blir 70 kroner/kg, og for enkelthets skyld selger oppdretter i spot til 70,00 kroner og er perfekt gjennomsnittlig
  • For totalt 80 tonn blir spotinntekten 5,6 millioner kroner, og føres på konto 3000 Salgsinntekter.
  • I tillegg mottar oppdretter 0,8 millioner kroner i finansiell avregning som også føres på konto 3000 Salgsinntekter. (Finansiell avregning (80 – 70 kroner/kg) * 80 tonn = 0,8 millioner kroner)
• Totalt 6,4 millioner kroner på inntektskonto 3000 i begge tilfeller.

Dette er standard regnskapsføring og etablert praksis. Mange oppdrettere har drevet med Fish Pool kontrakter i mange år, og kan vise at de har brukt sikringsføring som beskrevet over i regnskapet for tidligere år. Hvis oppdretter ikke er alt for kreativ i sin bokføring eller endrer regnskapsprinsipper, vil nok oppdretters bokførte brutto inntekt på «pakkerikanten» godkjennes som skattegrunnlag for grunnrente i 2023. Så trekkes kostnader for pakking og brønnbåttransport til pakkeri fra i denne inntekten. Bruttoinntekt på «merdkanten» er utregnet og blir grunnlaget for den nye 25 prosent skatten.

Kontrakter som er inngått for å sikre margin i bearbeiding eller salg, eller er en ren spekulasjon, er utenom sjøfasen og holdes utenfor grunnrenten. Gevinst eller tap avregnes da med 22 prosent skatt som vanlig.

Normpriser for alt spotsalg: Unødig rapporteringsbyrde?
Spesielt for mindre oppdrettere, det vil si alle som selger sin laks på «pakkerikanten» til en eksportør, virker rapportering unødvendig. Vi ser ikke noen grunn til å ha normpriser for disse. Da burde bokført inntekt være godt nok. Men det blir vanskeligere med de integrerte selskap. Eksempel: En høykvalitets laksefilet som selges til 300 kroner ferdig pakket til en «uavhengig kjøper». Er 100 kroner/kg råstoffet og 200 kroner/kg brand og marketing? Eller er 200 kroner råstoff og 100 kroner branding?

Normpris spotsalg og kompleksitet
Det blir en del byråkrati for å beregne normpris spot. Da må oppdretterne rapportere alle salgspriser for alle størrelser og kvaliteter. Utfordring er at salg til «uavhengig kjøper» skjer på tre forskjellige ledd i verdikjeden:

1. 1. Små og mellomstore oppdrettere. I antall aksjeselskaper klart flest. De selger laks til eksportør og får betaling i detaljert avregning fra eksportøren. Da blir det bare å sende avregningen uendret videre til Normprisrådet. Altså 1. leddspris mellom oppdretter og eksportør. Nesten det samme som FHL /NOS-prisen som var næringens referanse fra 1995–2013. Enkelt å regne tilbake til merdkanten: Trekk fra faktura for brønnbåt frakt til pakkeri, og pakkerikostnader og brutto inntekt på merdkanten er klar.
   2. Alle integrerte. Det er færre aksjeselskap, men de står for over 50 prosent av volumet. De integrerte selger ikke laks på «pakkerikanten», men er eksportør selv.  Disse selger også mye laks i spotmarkedet. Det volum som i dag er med i Nasdaq–prisen, som er en 2. leddspris, den er litt høyere enn 1. leddsprisen over. Litt vanskeligere å regne tilbake til merdkanten, eksportørmargin, transport til Oslo, brønnbåt frakt til pakkeri, og pakkerikostnader må trekkes fra for å komme til medkanten. Mest sannsynlig vil internfaktura fra eget pakkeri og egen brønnbåt aksepteres, da det finnes gode markedspriser for benchmarking på hva som er «riktig pris».
   3. Bearbeiding. Spotsalg av bearbeidet laks, ofte salg fra et datterselskap i Norge eller Europa.  Sannsynligvis er verdien av å rapportere denne 3. leddsprisen liten, da tilbakeregning til merdkanten med utbyttegrad, valuta, transport og produksjonskostnader er svært innviklet. Mest sannsynlig orker ikke skattemyndighetene så komplisert informasjon, og alt dette salg blir ikke med i utregning av normpriser?

Viktig for oppdrettere å vurdere:
Jo mer detaljert priser rapporteres, jo mer byråkrati for oppdretterne. Sånn sett er det fristende for oppdrettere å ønske enkel rapportering. For eksempel kun hovedkvaliteter; Organisk, ASC, SUP, ORD og PROD, samt priser per størrelse; 1-2, 2-3…. til 9+ kg laks for hver kvalitet, eventuelt kun Prod 3+ og Prod 3- som er enda enklere.

Men gir det for høyt skattegrunnlag for enkelte? Hvis for eksempel oppdrettere som ikke er Global gap-sertifisert mener de oppnår systematisk lavere pris, bør de vurdere å spille inn i høringen at det skal være en pris for vanlig SUP og en for Global Gap SUP etc.

Praktisk fastsettelse av bruttoinntekt for en oppdretter
I den nye loven er oppdretter pålagt å rapportere sine salgspriser og sitt volum for alle størrelser og kvaliteter. Normprisrådet regner ut en normpris (gjennomsnittspris) per størrelse og kvalitet. Antall kilo vil bli det samme som legges til grunn for beregning av produksjonsavgift. Så vil Normprisrådet kun bruke oppdretters slaktevolum i kg for beregning av brutto inntekt grunnrenteskatt.

Eksempel:

• 8.765 kg slaktet Prod 3+. Normpris 65,00 kroner/kg = 569.725 kroner brutto inntekt
• 4.321 kg slaktet ORD2-3 Normpris 74,00 kroner/kg = 319.754 kroner brutto inntekt etc.. etc
• = Brutto inntekt på pekkerikanten.
• Minus faktura for pakking og faktura for brønnbåttransport til pakkeri
• = Brutto inntekt på merdkanten som inngår i skattegrunnlaget 25 prosent grunnrente