Færre laks på rømmen.
Som en del av arbeidet med å se på hvor mye rømt laks det er i utvalgte lakseelver, har forskerne i år også undersøkt hvor stor andel av den rømte laksen som er kjønnsmoden. Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Fiskeridirektoratet.
– Laks som er kjønnsmoden når de kommer opp i elvene er klare til å gyte når de kommer fram til gyteplassene. Dersom dette er rømt laks, kan de gyte sammen med villlaksen og dermed få avkom som er en genetisk sammenblanding av oppdrettslaks og villaks, sier Vidar Wennevik som leder overvåkingen av rømt laks i vassdrag.
Når det gjelder antall og andel elver med høyt innslag av rømt laks i 2022, var det noe lavere enn i 2021. Samtidig så forskerne at innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten.
– Av de åtte elvene som ble vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks ligger fire i Vestland, én i Møre og Romsdal, én i Trøndelag og to i Nordland fylke, sier Wennevik.
Totalt har man sett på data fra 239 elver, og for 195 elver var datagrunnlaget tilstrekkelig til at innslaget av rømt oppdrettslaks kunne vurderes. Årets resultater viser totalt at andel rømt laks i elvene er den laveste siden overvåkingen startet i 2014.
Fra før er det grundig dokumentert at det er en sammenheng mellom innslag av rømt oppdrettslaks og grad av genetisk innkryssing.
– Denne sammenhengen ser vi selv om ikke all oppdrettslaks er kjønnsmoden, og spesielt hannene har lavere gytesuksess enn det villaksen har, sier Wennevik.
Forskerne ser også at det er variasjon i grad av innkryssing i enkelte elver, og at dette varierer mellom ulike laksebestander.
Dette er bakgrunnen for at forskerne nå har gått gjennom statusen for kjønnsmodning hos rømt oppdrettslaks som er registrert i overvåkingsprogrammet over flere år. Grad av kjønnsmodning er kun rapportert for 25 prosent av all rømt oppdrettslaks, men med en øking av slik rapportering håper forskerne at de i framtiden kan gjøre grundigere analyser.
– Vi håper at dette på sikt kan hjelpe oss til å forstå variasjonene i innkryssingen som skjer bedre, sier Wennevik.
Han skryter også av sportsfiskerne som er flinke til å rapportere:
– Mye av dataene om kjønnsmodning hos den rømte oppdrettslaksen får vi fra sportsfiskere. De er generelt flinke til å vurdere rømt oppdrettslaks som de fanger i elvene og rapportere inn via skjellprøvekonvolutter, sier han.
I tillegg til kjønnsmodning, påvirker også faktorer som konkurransenivå i elv, fysiske hindringer opp mot gyteplassen og lignende gytesuksessen til rømlingene.
Selv om det var fanget færre rømte oppdrettslaks i elver i Nord- og Sørøst Norge, kontra Midt- og Vest-Norge, så var en høyere andel av disse individene gytemoden.
– Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det kan være en sammenheng med at det er lavere oppdrettsintensitet i disse områdene, sier Wennevik.
Dersom den rømte oppdrettslaksen som fanges her har hatt en lang reisevei, så har den også vært lengre på rømmen.
– Vi vet fra andre studier at nesten all oppdrettslaks som har vært lenge på rømmen er kjønnsmoden når den oppsøker elven, avslutter Wennevik.
