– Biologiske utfordringer er veldig dyrt, men det er også et «wicked problem»

Forskjellene mellom selskapene øker.

Biologiske utfordringer er dyrt, men hvor dyrt er det egentlig? Det var svaret Bård Misund, professor ved Universitetet i Stavanger, skulle søke å gi deltakerne under Lofotseminaret. Men det er også et wicked problem, eller rettere sagt; det kan gi flere og nye spørsmål enn svar, medga Midsund, som er både havbruksbiolog og bedriftsøkonom.

– De biologiske kostnadene er store, men svært vanskelig å tallfeste. Det finnes anslag på hva direktekostnaden på lus er. Estimatene er på mellom fem og seks milliarder kroner årlig. Men tar vi med de indirekte kostnadene, så finnes det ikke noe tall på det i dag, fortalte Misund.

– Direktekostnader er blant annet kjøp av medisiner og brønnbåttjenester til avlusing. De indirekte, som tapt tilvekst, dødelighet og sulting, er langt vanskeligere å tallfeste, men vi har gjort et forsøk, sa han.

– Har dødeligheten egentlig gått ned?
Ifølge Misund kan det se ut som dødeligheten har gått ned de siste femten årene. Men at det kan også være misvisende tall. Flere forhold påvirker dette.

– Ser vi på dødeligheten per generasjon, kan det se ut som den har gått ned de siste tiårene. Men de tallene viser nødvendigvis ikke det hele bildet. Går vi i dybden, ser vi at det har vært en nedgang i fisk som dør det første året i sjøen. Derimot øker dødeligheten det andre året fisken står i sjøen.

– Vi ser det igjen på den implisitte dødvekten. Den har økt med omtrent ett kilo. Noe som gir et betydelig økt økonomisk tap, siden det brukes mer penger på å produsere en fisk som dør når den er to kilo, mot en som dør når den bare er ett kilo, forklarte Misund.

Dyr avlusing
Ifølge Misund har den økonomiske fôrfaktoren økt betydelig. Avlusningsintensiteten har økt, og det har vært en overgang fra redusert kjemisk avlusing til mer termisk og mekanisk avlusing. Alt dette mener han er signaler om økte indirekte og direkte biologiske kostnader.

– Mange biologiske utfordringer gir ikke bare økte kostnader, men også lavere inntekter. Det blir redusert superiorandel. Det kan være forsering av slakt, som gir en lavere slaktevekt enn planlagt. Det gir også lavere pris. Småfisken prises ofte til flere titalls kroner under industristørrelsene. I perioder kan også forskjellen mellom superior og ordinær pris være på flere titalls kroner. Det kan representere betydelig tap, ifølge Bård Misund.

– Det er også store forskjeller mellom ulike selskaper. Men også geografisk, mellom fylker, og innenfor samme fylke, og fra år til år. Vi kan se en betydelig økning i denne variasjonen, særlig etter 2015. Det skjer samtidig som endringen mellom termisk og mekanisk avlusning.

– Det forskes på mange fronter. Flere studier peker igjen på bruken av ikke-medikamentell avlusningsbehandling, som har betydelig negativ effekt på velferd, overlevelse og økonomi, fortalte Misund.

– Men så langt har det ikke vært særlige studier på hva biologiske utfordringer totalt sett koster næringen. Men det er ikke så enkelt, sa Misund.

– En skulle tro de høye kostnadene ga sterkere intensiver til å redusere dem. Men det virker som ikke har skjedd. Det kan det være flere grunner til. Som at den betydelig økte lakseprisen har gitt økt lønnsomhet, mener han.

Liker miljøskatter
– Økonomer er veldig glade i miljøskatter. Men litteraturen forteller oss også at miljøskatter – i den hensikt å skatte på miljøskadene er vanskelig. De er ikke så veldig effektive.

– Miljøskatter mot lus er det mange økonomer ganske gira på, men de vil være veldig vanskelig å utforme og sette et nivå på. Det finnes få eksempler på effektive måter å regulere denne typen forurensing på. Trafikklyssystemet er i så måte unikt i verdenssammenheng. Ideelt sett skulle en gått direkte på der forurensingen skjer, for å regulere eller skattlegge de der de er. Men det er vanskelig i havbruk, mener Misund.

 – Det er snakk om å inkludere dødelighet i trafikklysmodellen, men det er nok lettere sagt enn gjort. Forhøyet dødelighet i ett anlegg, kan jo skyldes smitte fra andre anlegg som ligger oppstrøms. Er det i så fall rettferdig at anlegget som får dødelighet som en effekt fra andre anlegg, skal få redusert sin MTB (maksimalt tillatt biomasse). Så her finnes det dessverre ingen kvikkfiks, sa han.

– Anleggene påvirker hverandre. Hvis ett anlegg ikke tar hensyn til hvordan deres beslutninger påvirker kostanden og lønnsomheten til andre anlegg, så kan det i verste fall bli en situasjon der alle taper.

The wicked one
De biologiske utfordringene er også det vi kaller et wicked problem. På norsk kaller vi det gjerne samfunnsfloker, eller gjensidige problemer. Riksrevisjonen har ved to anledninger, først i 2012 på miljø, og nå nylig på fiskehelse, kritisert forvaltningen. Men til forvaltningens forsvar, så er ikke dette enkle problemer å løse, sa han.

– Et wicked problem kjennetegnes av mangelfull informasjon og kunnskap, og det finnes ingen enkel løsning på dette problemet. Ikke minst er det at forsøk på å fikse ett problem, kan avdekke og skape nye problem.

– Et annet eksempel på en kompliserende faktor er skattlegging og strengere miljøreguleringer, men ikke minst en kraftig kronesvekkelse. Det sistnevnte har gitt økte laksepriser og høyere lønnsomhet. Det har gjort næringa til et attraktivt skatteobjekt, og med det kom grunnrenteskatten.

– Problemet er at innretningen på skatten er gjort, uten tanke på konsekvenser for miljø eller fiskevelferd. I regjeringens høringsnotat sliter vi med å finne ord som lus, sykdommer, dødelighet eller bærekraft. Det er overraskende, i og med at en viktig grunn til den høye lønnsomheten er at produksjonen er blitt holdt tilbake, av hensyn til miljø og biosikkerhet. Faglitteraturen forteller oss at overskuddsskatter kan bidra til å forsterke disse problemene, fortalte Misund.

– Det gjenstår derfor en del arbeid for politikerne, for å gi de rette intensiver for å skape et økt grunnlag for bærekraft, bedre fiskehelse, produksjonsvekst og verdiskaping i årene som kommer, avsluttet Bård Misund.