– Kart og landskap stemmer ikke, det endrer seg hele tiden

GATHs styreleder Per Helge Devold sier at frustrasjonen i leverandørindustrien på Sunnmøre er stor. Skattevedtaket i Stortinget er bare en del av forklaringen.

Fiskeripolitisk talsmann Olve Grotle har luftet sine bekymring om hva som kan bli de langsiktige konsekvensene av lakseskatten:

– Nå kan verdensledende teknologi og kunnskap forsvinne. Vi risikerer nå å tape to næringer, både havbruksnæringen og leverandørindustrien.

Ordene hans falt etter et møte med leverandørindustrien på Sunnmøre, arrangert av Global Aquaculture Technology Hub (GATH) i Ålesund.

GATH organiserer et samarbeid mellom 28 teknologivirksomheter på Sunnmøre. Blant medlemmene finner man aktører som Sølvtrans, Rostein, Intership, Salmon Evolution, Patogen, Hofseth Aqua, Møreforskning, Artec Aqua og MMC First Process.

Summen av ting
Per Helge Devold er styreleder i nettverket. Devold forklarer at man må se på helheten for å forstå hva som nå skjer med leverandørindustrien. Overskriften er at mange av de regulatoriske rammevilkårene er i spill samtidig:

– Jeg tror at det er summen av mange ting som gjør at det har stoppet opp. Her er egentlig grunnrenteskatten på havbruk bare toppen, innleder Devold.

Styrelederen peker videre på støtteordningen for landbasert oppdrett:

– Over natten innførte man stans i støtteordningene for landbasert oppdrett. Dette kan være ting som en rekke selskaper har investert tungt i, som de gjerne har jobbet med i tre-fire-fem år. Og så plutselig får man ikke levere søknad: «Nei, vi har bare stanset det på ubestemt tid». Og så står disse selskapene «søkke still», sier han.

– Og oppe i alt dette har vi stått stille med miljøteknologiordningen, som Skjæran lovte på GATH-konferansen i fjor skulle komme på bordet. Ni måneder senere har ikke noe skjedd, sier Devold oppgitt.

Internasjonal brønnbåtmetropol
Devold fortsetter med å trekke frem usikkerheten i rammevilkårene i rederibeskatningen som berører brønnbåtene. Sunnmøre er ansett som den internasjonale brønnbåtmetropolen innenfor havbruk, og mange av de største brønnbåtrederiene holder til her:

– Ordningen har eksistert siden 1996. Plutselig er hele brønnbåtnæringen i Norge i spill. Jeg tror ikke man skjønner konsekvensene av hva man gjør der heller. Det er 4.000 sysselsatte bare innenfor den næringen.

– Dette er en næring med i hovedsak utenlandske eiere, i en grenseløs industri. Disse kan når som helst flytte disse selskapene ut av Norge, og heller operere dem inn til landet, påpeker Devold til iLaks.

Arbeidsgiveravgift og formuesskatt
Et annet tiltak, som riktignok ikke har skapt like mye oppstuss som lakseskatten, er ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsmottakere med lønn over 750.000 kroner, som ble innført fra 1. januar i år:

– Og så har du ekstra arbeidsavgift på kompetansebedriftene på lønnsmottakere som får lønn over 750.000 kroner. Der er jo mye slik kompetanse innenfor havbruk som blir rammet av dette, for eksempel ingeniører og fageksperter innenfor forskning og utvikling.

Sist, men ikke minst, nevner Devold formuesskatten, som gjør at mange eiere må ta utbytter for å betale skatteregningen sin, og dermed tappe selskapene for likviditet:

– Formuesskatten på arbeidende kapital er en utfordring for norsk eierskap. Den er definitivt ikke er næringsvennlig, slår han fast.

Fraværende forutsigbarhet
Ifølge Per Helge Devold er det 106.000 mennesker som er sysselsatt i havbruksnæringen og leverandørindustrien i Norge.

– Bare i Møre og Romsdal alene er det sysselsatt 5.000 mennesker, hvorav 3.200 av dem er sysselsatt i leverandørindustrien, altså godt over 50 prosent, anslår han.

Devold medgir at det er svært krevende både for investorer, eiere og som ansatt å navigere i det landskapet som politikerne har satt opp. Omfanget av alle endringene og ordningene som er i spill, kombinert med uoversiktlige langsiktige konsekvenser, har skapt stor frustrasjon og usikkerhet.

– Kart og landskap stemmer ikke, det endrer seg hele tiden. Og da vet du ikke til slutt hva du skal stole på.

– Med andre ord er det så mange ting som gjør at forutsigbarheten er fraværende, oppsummerer GATHs styreleder.

Tapte årsverk
Per Helge Devold forteller at mange leverandørbedrifter har fått stans i ordreinngangen sin siden i fjor høst, og har ikke signert vesentlige kontrakter siden da:

– 84 prosent av disse selskapene har hatt nedgang i ordrereservene siden september i fjor.

Han presiserer at med vesentlige kontrakter mener han nysigneringer, og ikke ettermarkedskontrakter, som det fortsatt er flere av.

–  Det er gått tapt 700 årsverk blant våre medlemmer siden september i fjor. Dette er tankevekkende, siden planen var, før skatteforslaget ble kjent i fjor, å rekruttere 2.800 årsverk frem til 2026 for å dekke kompetansebehovet i regionen, forklarer Devold.

– Utviklingen har dermed gått motsatt vei, konstaterer han.

Frykt for kompetanseflukt
Devold minner om at det er kompetansebedrifter det handler om, med mye knowhow. Slik kompetanse finner man nødvendigvis ikke på fagskole eller i lærebøker:

– Når disse selskapene går tapt forsvinner også kompetansen bort, og det er vanskelig å bygge opp igjen. Det er kompetanse som er bygget opp over 50 og 60 år i små og store selskaper langs kysten. Det er ikke bare å hente inn igjen nye folk når de forsvinner ut.

–  Og så må huske at ledetiden fra man starter med et prosjekt til det genererer cashflow kan være minst to til tre år, bemerker han.

– Den stansen som har vært i ni måneder, som vi nå har opplevd, gjør at det vil ta tid å komme igang igjen. Så dette er en utfordring, slår Devold fast.

Suksessoppskriften
For å utdype hva som kan bli konsekvensene av det som skjer med leverandørindustrien på Sunnmøre, henleder Per Helge Devold oppmerksomheten til erfaringer fra den maritime industrien:

– Suksessen har vært at vi har lykkes hjemme, og så har vi lykkes ute.

Devold peker på at etableringen av leverandørindustri rundt verftene har bidratt til at man har blitt verdensledende i den maritime næringen. Sånn har det også vært med havbruket:

– Mens den maritime industrien begynner med verftet, vil leverandørene innenfor vår industri begynne rundt havbruket. Det er havbruket som genererer behovet for utstyret, for brønnbåten, for hvordan utstyret kommer opp i brønnbåten, og så videre.

– Både den maritime næringen og havbruksnæringen har hatt en nærhet til leverandørindustrien, der man har fått utviklet seg og vokst i takt. Den nærheten, der man har kunnet møttes på gulvet å løse utfordringene sammen og finne løsninger, har gjort at man har klart å oppnå høy innovasjonstakt, forklarer Devold.

–  Dette har gjort oss til verdensledende innenfor havbruksteknologi, fastslår han.

Dersom veksten i havbruket skjer utenfor Norge tror Devold at veksten i leverandørindustrien vil være utenlands:

– Historien har vist at der det er vekst, både innenfor maritim og marin industri, har det medført at den lokale leverandørindustrien også vokser.

– Vi ser det typisk i leverandørindustrien til pelagisk industri, eksempelvis i Danmark, der norske leverandører i mindre grad er representert.

Bjellesauen Mowi
Devold er klokkeklar på at alt som for tiden skjer med rammevilkårene for havbruksnæringen og leverandørindustrien vil ha effekter på innovasjonstakten, og dermed også Norges posisjon som ledende havbruksnasjon.

– Den som tenkte og trodde at det kom en ketsjupeffekt etter at lakseskatten ble avgjort fikk svaret fra Mowi på det, da de meldte 2. juni at de kuttet investeringer for fem milliarder, sier han oppgitt.

Han mener at det nå handler om eksistensen for mange selskaper, og da blir innovasjonsprosjektene prioritert bort:

– Det er klart at taperne er leverandørindustrien og kystsamfunnene, og til syvende og sist også miljøet. Dette fordi en rekke av de innovasjonsprosjektene som er viktige for næringen blir stoppet opp fordi det ikke er midler til å kunne drifte dette videre.

GATHs styreleder mener at dette i bunn og grunn handler om tillit og troverdighet til Norge som investeringsland og det påvirker leverandørindustrien:

– For å lykkes må vi komme gang igjen. Vi må vi få i gang produktiviteten og aktivitetsnivået, og det henger sammen med troverdighet, tillit og forutsigbarhet, er hans konklusjon.