Interkommunalt plansamarbeid i Nordhordland

De åtte kommunene i Nordhordland, mellom Bergen og Sognefjorden, har i samarbeid utarbeidet forslag til interkommunal plan for sjøarealene. Planen ligger nå ute på andre gangs høring med høringsfrist 14 mai i år. At kommunene på denne måten samarbeider om en samlet best mulig utnyttelse av sjøarealene fortjener honnør. Men dette fremstår likevel som en tapt mulighet til en forbedret lokalitetsstruktur og nye AK-områder.

En slik interkommunal plan innebærer at kommunene samarbeider om saksbehandlingsarbeidet frem mot kommuneplanen for sjøarealene i den enkelte kommune. Men det er den enkelte kommunen som vedtar arealplanen for sitt område – etter de vanlige reglene om vedtakelse av kommuneplan. Forslaget som nå er sendt ut på høring inneholder to elementer som blir del av kommunenes rettslig bindene vedtak; et felles forslag til planbestemmelser (føresegner) og et arealplankart for den enkelte kommune.

Når sekretariatet for det interkommunale plansamarbeidet har oppsummert innspillene i andre gangs høring vil det være kommunene som overtar den videre behandling av planen. Rettslig bindende kommuneplan for sjøarealene med planbestemmelser må vedtas av det enkelte kommunestyre.

Den enkelte kommune står fritt i forhold til de andre kommunene i regionen i forhold til de endringer kommunestyret ønsker å gjøre i arealplankart og planbestemmelser når de vedtar planen. Kommunen kan imidlertid ikke treffe vedtak om vesentlige endringer i arealbruken uten at den endrede bruken har vært på høring. Det vil i så fall bli en begrenset høringsrunde på forslag til endring i planforslaget. Mindre justeringer kan imidlertid finne sted i forbindelse med sluttbehandlingen, og et vesentlig element med høringsrunden er jo nettopp å åpne for at mindre lokale tilpasninger kan finne sted.

For akvakulturnæringen kan det nok være en skuffelse at dette planarbeidet ikke har identifisert mange nye akvakulturlokaliteter i regionen. Det virker som om det er to grunner til at det ikke er foreslått flere nye lokaliteter til tross for at de politiske myndighetene gir klart uttrykk for et ønske om å satse ytterligere på havbruksnæringen i regionen.

Det ene er arealbrukskonflikter. Det er mange organisasjoner og offentlige institusjoner som i den første høringsrunden argumenterte for begrensninger for akvakulturnæringen av hensyn til andre interesser. Realiteten er at det for tiden er vanskelig for akvakulturnæringen å vinne frem med sine behov i slike prosesser.

Det andre er de røde trafikklysene i PO 4. Det er flere høringsinstanser som bruker dette som argument for at akvakulturnæringen ikke bør få mer areal, og det synes som om slike argumenter til en viss grad har vunnet frem. Det synspunktet at en bedret lokalitetsstruktur kan redusere luseutslippene og derved bidra til bedre trafikklys synes ikke å ha blitt tillagt særlig vekt. Det er imidlertid positivt at innspill fra akvakulturnæringen har ført til at planbestemmelsene har fjernet krav om lukket teknologi ved nye eller utvidete anlegg og at et forslag om krav om utarbeidelse av reguleringsplaner før etablering av nye anlegg er fjernet.

For akvakulturnæringen er oppgaven nå å vurdere hvilke innspill man skal komme med i andre høringsrunde og hvordan man bør følge opp den videre sluttbehandlingen av planen i den enkelte kommune. Det er også viktig å planlegge hvordan man skal følge opp de nye muligheter planen gir for nye og endrede lokaliteter.

Så nå bør næringen være på ballen frem mot høringsfristen 14. mai. «The devil is in the details».

https://regionnordhordland.no/artikkel/Plan-for-sjoeareal-1665561739230