Men Støre og Vedum fortsetter å lyve og nekter å forklare seg om det totale skatteregimet for laksenæringen. Som i vårt tilfelle kan komme opp mot 100 prosent. Dette er svært alvorlig og farlig.
I dag forsøker de å kommunisere at grunnrente skatten er en overskuddsbasert skatt, mens de atter en gang unnlater å si noe om de øvrige skattene de i tillegg har innført som ikke er inntektsbasert. Det er den typer skatt som er mest utfordrende og skadelig for alle næringsskapere og eiere av bedrifter.
– 20-dobling av grunnlaget for formue skatt for vår del ble innført i juni 2022. Når eierne blir selskapets største kostnad. Da er vi på ville veier.
– Innføring av den nye naturressurs skatten fra 2022.
– Fast produksjonsavgift.
– Økt utbytteskatt fra 2022.
– Skatt på alle kjøp av produksjonsvekst.
Disse skatteøkningene skriver ikke media om. 40 prosent grunnrenteskatt rammer hele næringen hardt, og ikke bare de store slik Vedum og Støre lyver om.
Dere har hørt fra oss som er opptatt av næringsutvikling i vår bransje at vi mister motivasjonen i Norge, uansett håper vi på bedre tider.
Men etter det som ser ut til å bli innføring av 35 prosent grunnrenteskatt ++ har jeg mistet motivasjonen.
Kort fortalt: Det jeg har jobbet for hele livet tas fra oss med loven i hånd. Jeg har ofret alt og jobbet beinhardt hver dag i 30 år for å forsøke å lykkes. Det fikk vi etterhvert sjansen til. Men vi har vært på konkursens rand i flere av våre selskaper mange ganger, spesielt frem til midten av 2000-tallet.
Etter noen få gode år skal våre lokale familieeide verdier konfiskeres av staten. Det vi har bygget opp fra to tomme hender gjennom to generasjoner blir borte. Tredje generasjon er i tvil om de tør å satse videre på næringen.
Vi har kjempet siden næringen ble en realitet for å skape videregående utdanning og høyere studier. Når disse endelig ble en realitet og populære, ser vi nå at innføring av et horribelt skatteregime skaper tvil hos de unge. Det er alvorlig.
Mine barn, som er 21 og 24, har tatt og tar utdanning innen havbruk er blitt engstelig og vet ikke om de lenger har tillit til at det skapes rammevilkår for å satse videre.
Våre eksperter i BDO og PWC har beregnet at vi som eiere må betale mellom 70 og 80 prosent i total skattlegging.
Da er det i praksis ikke noe igjen til utvikling som alle bedrifter er avhengig av.
Den dagen vår bedrift ikke tjener penger på grunn av ett dårlig år. Det kan være biologiske problemer, markedsvariasjoner, sykdom på fisk eller tekniske problemer, kan vi gå konkurs bare på grunn av formuesskatten i seg selv.
Hvordan skal jeg hente motivasjon til å arbeide for å sende disse pengene til Oslo?
Hadde vi vist dette hadde vi aldri:
– Bygget nytt smoltanlegg i Breivika til 600 millioner kroner. 25 arbeidplasser.
– Nytt slakteri til 500 millioner kroner på Sørarnøy. 100 arbeidsplasser.
– Filetfabrikk i Bodø. 100 arbeidsplasser.
– Wenberg Innovation Park. 100 arbeidsplasser så langt.
Alle disse prosjekter har mye større potensial, men jeg kommer ikke til å jobbe videre med dem slik situasjonen er nå.
Vår evne til å bidra til lokalsamfunnene er tatt fra oss. Den var helt grei tidligere. Mange millioner til lokal idrett, kultur, veldedighet og andre gode prosjekter. Osv.
Et annet poeng er at vår kommune, Fauske, ikke ville måttet skjære ned på alle fronter om ikke grunnrente skatten hadde blitt innført. Da hadde vi valgt å kjøpe vekst i år. Noe vi ikke kunne på grunn av skatteregningen. Kjøp av vekst ville gitt kommunen mange millioner i direkte inntekt fra havbruksfondet som i praksis gir kommunene 80 prosent av konsesjonskjøpene.
Jeg trodde på politikerne som i mer enn ti år har snakket om å skape rammevilkår for vekst og beholde Norges posisjon som nummer internasjonalt. Næringen skulle femdobles innen 2050. Nå er det null vekst, håndbrekket på og nedbygging!
Alt det som var så spennende med å kunne skape nye ideer og ha økonomisk evne til realisere dem var jo min greie. Det er borte.
Har ikke jobbet noe særlig i det siste. Finner ikke motivasjon til det. Så dersom det er noen politikkerne eller andre som kan forklare hva jeg skal jobbe for så lytter jeg.
Om ikke det blir lys i tunnelen for vår bransje, slutter jeg. Det er så mye annent jeg har lyst til å holde på med.
Det jeg skriver har jeg brukt mye tid på å tenke på. Så konklusjonen min er tatt om det ikke blir endringer.
