Trøbbel i Sør-Amerika.
Konsernet hadde driftsinntekter på 7.639 millioner kroner i kvartalet, mot 7.028 millioner kroner i fjerde kvartal 2021.
«Veksten i omsetning kommer i det vesentlige fra selskapene innenfor havbruk,» skriver Austevoll Seafood i en børsmelding. Austevoll-konsernet er majoritetsaksjonær i Lerøy.
Les også: Biologisk krevende kvartal for Lerøy
EBIT før verdijustering knyttet til biologiske eiendeler ble 630 millioner kroner mot tilsvarende 903 millioner kroner i fjerde kvartal 2021.
«Nedgangen i inntjening skyldes i hovedsak lavere inntjening fra virksomhetene i Sør- Amerika. Virksomheten i Peru har avviklet en krevende andre fiskerisesong med betydelig lavere fangst- og produksjonsvolum, men også redusert salgsvolum ferdigprodukter i kvartalet sammenlignet med fjerde kvartal 2021. Innenfor havbruk har den sesongmessige økningen i slaktevolum i Norge i andre halvår gitt lavere priser for laks og ørret sammenlignet med første halvår. Høyt slaktevolum har gitt god inntjening tross lavere marginer. Positiv etterspørselseffekt etter gjenåpningen av samfunnet, høye kontraktsandeler og betydelig sesongsvingninger i eksportvolum av laks og ørret resulterte i en ekstrem volatil utvikling i spotprisene for laks og ørret gjennom 2022,» skriver Austevoll.
Les også: Lerøy-slakteri inngår leieavtale for 280 millioner kroner
De største tilknyttede selskapene er Norskott Havbruk (eier av Scottish Seafarms) og Pelagia Holding. Inntekt fra tilknyttet virksomhet utgjorde i kvartalet 94 millioner kroner. Det var en betydelig høyere inntjening fra Pelagia i kvartalet sammenlignet med samme periode i 2021. God tilgang på råstoff, kostnadsfokus/effektivisering, høye salgsvolum av ferdigprodukter og høyere prisoppnåelse for fiskemel, proteinkonsentrat og -olje har bidratt til bedret inntjening.
Inntjeningen fra Norskott var svak og betydelig lavere sammenlignet med samme periode i fjor. Resultatet i Norskott ble sterkt påvirket av en akutt krevende biologisk situasjon i Skottland.
