Vi vet hva de har sagt, men nå handler alt om hva det selverklærte distriktspartiet faktisk gjør.
«Vi tror på hele Norge». Det er et klassisk slagord fra Senterpartiet. Men nå lurer vi som bor og jobber langs kysten på om partiledelsen har blitt så forført av livet i hovedstaden at de har mistet troen på lokalsamfunnene langs kysten. Skal kysten kun eksistere for å sikre felleskassa i Oslo mer penger, eller har vi et Sp som brenner for å sikre aktivitet, jobbskaping og muligheter for hele Norge?
Lakseskatten har blitt solgt inn som en politisk justering som skal sikre litt mer til fellesskapet fra de som har mest. På Sp og Aps vakt har vi i norske oppdrettere fått følgende justeringer i skatten:
- Grunnrenteskatt (51,3 prosent – særskatt havbruk)
- Produksjonsavgift (økt med 50 prosent)
- Naturressursskatt (skal økes med 100 prosent)
- Eksportavgift (0,6%prosent – særavgift havbruk)
- Arbeidsgiveravgift (økes «midlertidig» med 5 prosent på lønninger over 750.000 pr. år)
- Formuesskatt (økt med nesten 20 prosent)
- Verdifastsettelse av konsesjoner for ikke-børsnoterte havbruksselskap (økt med flere 100 prosent)
- Utbytteskatt (økt til 37,8 prosent)
Samlet sett gir dette et totalt skattetrykk på eiere av havbruksselskaper på minimum 70-80 prosent. For oss i Wenberg/Edelfarm betyr det at videre investeringer blir nærmest umulige. Våre ønsker for lokal vekst, som vi trodde Sp delte, er ren utopi. Det er full stopp. I stedet for å bygge livs- og bærekraftige samfunn utenfor Ring 3, skal vi nå være med på en dugnad for å bygge ny Follo-bane og nytt regjeringskvartal.
I det korte bildet gir «skattejusteringene» mer penger i felleskassa. Men på lengre sikt er dette en næringsfiendtlig og distriktsfiendtlig politikk. En politikk langt unna det som ble «solgt» inn i valgkampen. Siden regjeringen la fram sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk er investeringer for over 40 milliarder kansellert eller fryst langs kysten. Dette er alvorlig for samfunnene som er bygget opp i takt med en næring som produserer næringsrik og bærekraftig mat som verden trenger.
Samfunnsøkonomene snakker varmt om grunnrenteskatt. Men det sier seg selv at å kopiere en skattemodell som fungerer bra på utvinning av kraft eller opphenting av olje, ikke er like velfungerende på havbruket. Vår verdikjede er fundamentalt annerledes og «bruken» eller lånet av fellesskapets ressurser er svært begrenset. Dette lånet kompenserer vi allerede for i dag, blant annet gjennom produksjonsavgiften (innført i 2020), kjøp av konsesjoner og eiendomsskatt.
Regjeringen har varslet at den nye grunnrenteskatten skal innhente cirka 3,6 milliarder mer fra havbruket. Næringa har foreslått hvordan vi kan bidra med de skattekronene samtidig som regjeringen bruker den tiden som trengs for å finne riktig skattemodell for havbruket. Sjømat Norge har blant annet bedt regjeringen se nærmere på den modellen de bruker på Færøyene, som nettopp baserer seg på havbruk.
Vedum har videre varslet at det vil komme en proposisjon om skatten til Stortinget i mars. Regjeringen har fått over 400 høringssvar, ikke mindre enn 14 000 sider med innspill. Den store overvekten av høringssvar er negative til hele eller deler av forslaget. Nå til helga har Nordland Sp årsmøte i Bodø. Vi har sterk tillit til at lokalpolitikerne fra distriktspartiet lytter til stemmene fra kysten. Noen må minne regjeringen om hvordan politikken deres slår ut. Det er nemlig langt fra lovnadene om å tro på Norge og bygge levedyktige lokalsamfunn.
Langs kysten driver vi næringsutvikling, jobbskaping og samfunnsbygging sammen. Sett fra Oslo er kanskje lokalbedriftene langs kysten kun noe man kan tappe penger fra for å bygge byene større. Men det kan ikke være dette Sp vil med Nord-Norge?
