OptoScale gründeren: – Det er viktig å løfte seg mot hårete mål

Tror på enorm vekst.

Det er nå drøyt sju år siden NTNU-studenten Sven Kolstø etablerte teknologiselskapet OptoScale. Omsetningen av biomassemålere, og senere lusetelleren har gått fra drøyt én million kroner det første året, til rundt 20 millioner kroner i fjor. Nå har de etablert seg i nye lokaler, like utenfor sentrum av Trondheim.

På veggen i fellesarealet er det montert en jernstang, eller en Pull-Up Bar, som det gjerne kalles av de som benytter slike. Nedenfor stanga henger en lang liste med navn, etterfulgt av et tall. Det er målet for antallet løft den enkelte ansatte har satt seg, enten kroppen veier 50 eller 100 kilo. Hvem som har det høyeste tallet er det liten tvil om.

– Målet mitt er 22 løft. Det er veldig ambisiøst, men jeg er et konkurransemenneske og liker å ha hårete mål, smiler gründer og daglig leder Sven Kolstø , som demonstrer sin armstyrke for iLaks med et par raske løft.

– Mitt mål er kanskje uoppnåelig, men poenget er at om vi ikke setter oss hårete mål, når vi dem heller ikke. Selv om målet er høyt har jeg ingen prestasjonsangst, så har jeg vel også størst fallhøyde. Det holder ikke bare med armstyrke. Vi må ha viljestyrke også, legger han til og tar noen ekstra løft.

Skal fortsette doblingen
Ragnhild Skjetne Hollup har vært selskapets CTO i halvannet mål, og selv om måltallet på antall Pull-Ups er mer beskjedent enn sjefens er hun minst like ambisiøs hva angår teknologiselskapets videre utvikling.

– Min jobb er å sørge for at vi pusher teknologiutviklingen fremover og leverer resultater for våre kunder. Det viktigste er å utvikle løsninger i takt med kundenes behov og ønsker, mener Hollup.

I dag er det 38 ansatte i datasensorikkselskapet. Det fleste jobber med teknologiutvikling og kundeoppfølging. Her jobber det folk fra både USA, Polen, Pakistan, Russland og Bangladesh. For Kolstø er det viktig å ha folk med ulik bakgrunn.

– OptoScale skal ikke være for ensartet. Derfor er jeg opptatt av diversitet i kjønn, alder og kultur. Det er det viktigste, og det er det tre grunner til. For det første blir vi en bedre arbeidsplass av det. Noe av det er også dokumentert. Undersøkelser som viser at startups med kjønnsbalanse gjør det bedre enn andre. Sist, men ikke minst så blir det jo et mer spennende sted å jobbe, sier han.

Ved inngangen til det nye året er målet å doble omsetningen fra 2022.

Nytt land i boks
I produksjonslokalet står et titalls av selskapets luseteller og biomassemåler, «bioskopet», som skal ferdig kalibreres og settes ut i merdene til kunde. I dag har er de største kundene i Norge, men de har også levert til Canada, Chile,  Skottland, Shetland og Orknøyene. Nylig inngikk de avtale i nok et land.

– Vi er nå i sluttforhandling om nok en pilot. Resultatene fra pilotene vil være avgjørende, men så langt er det ikke ett eneste pilotprosjekt som ikke har ført til kommersiell avtale, sier Sven Kolstø, som peker på et enormt marked for denne type løsninger.

– I dag er det rundt 10.000 laksemerder i verden. Kun et lite fåtall av dem har slikt utstyr. Vi tror det ikke er mange årene før det finnes denne type utstyr i de aller fleste. Det er det markedet vi bygger selskapet for. Det kommer til å bli en voldsom vekst, slår gründeren fast.

Kolstø forteller det er ganske nylig denne typen utstyr har blitt så bra som det er i dag. Også de startet først med kun måling av biomasse, før de utvidet med flere funksjonaliteter som lusetelling. Etter det har de opplevd en betydelig økt interesse.

– En slik løsning gjør det enkelt for oppdretteren å få presis informasjon om fisken. Presis vekt og fordeling i merden, samt helse og ytre faktorer. Nå på vinterstid er det ofte sår etter risttap eller vintersår, forklarer Kolstø.

– Dersom oppdretteren allerede nå kan se en økning i antall fisk med sår, på opp mot én prosent i uka, er det vesentlig informasjon før slaktinga i februar og mars. Det er stor verdi i det å vite akkurat hva som skjer med fisken, for å kunne ta best mulig beslutning, sier Kolstø.

Fikk ideen som student
Sven Kolstø var ingeniørstudent ved NTNU da han for første gang så mot havbruksnæringa. Sammen med andre studenter utviklet de en løsning med ei not som kunne varsle om rømming. Det skulle de teste ut hos SalMar på Frøya.

– Vi sydde tynne kobberledere inn i notlinet. Kom det så et hull i nota fikk oppdretter beskjed om hvor i nota hullet var, forteller Kolstø, som legger til at det var hos SalMar de nye ideene kom opp.

– Jeg spurte en av de tekniske lederne om hva annet de kunne se for seg av nye løsninger. Da en av dem sa at dersom de laget noe som målte biomasse mer nøyaktig, var det en gullkalv, og de ville være kunde til evig tid, smiler Kolstø. Slik gikk det, og fortsatt er SalMar største kunde.

Høsten 2021 hentet selskapet inn 35 millioner kroner gjennom en emisjon, og i april i fjor kom også Charles Høstlund inn som medeier og styremedlem i selskapet.

– Det er veldig viktig å ha et styre med bred erfaring fra ulike bransjer. Med Høstlund som styremedlem fikk vi en umistelig verdi i form av bransjekunnskap, sier Kolstø som forteller de fremover har som mål å vokse organisk de neste fem årene.

En evig Startup
I løpet av fem år er vårt mål at vi skal ta en betydelig andel av markedet, med vårt bioskop i en betydelig andel av de 10.000 merdene der ute. Vi kan klare det, og da må vi være best på det som betyr noe, slår han fast.

– Det å håndtere vekst er noe en må ha respekt for. Å vokse så raskt som vi har som mål, krever at vi må endre selskapet én gang i året. I fjor kunne vi ikke ha vært det samme selskapet som året før, og det gjelder for året som kommer også. Det handler om å innse at ingenting i OptoScale skal være statisk. Det betyr ikke at vi flyter ut, men at vi ofte må vurdere hvordan vi jobber, sier den daglige lederen.

Selv om selskapet ble etablert i 2015, omtaler gründeren det som en startup.

– Vi har, og skal fortsatt ha mentaliteten som om vi er en startup. Én av verdiene våre er nysgjerrighet. Vi kan ikke lulle oss inn i en tanke om at vi er god nok. Slutter vi å tenke som en startup, stopper veksten opp. Vi lever på lånt tid om vi ikke innoverer, eller for å sitere økonomen Peter Drucker; –innovate or die, smiler Sven Kolstø.