Fra og med i dag risikerer brorparten av norske oppdrettsselskap å betale over 80 prosent skatt hvis regjeringens foreslåtte grunnrenteskattemodell blir vedtatt.
Regjeringen foreslår, med virkning fra i dag, å innføre en særegen grunnrenteskatt på 51,3 prosent på norsk havbruksnæring. Det skjer tre dager før regjeringens høringsfrist utløper, og flere måneder før Stortinget skal ta stilling til saken. Næringen skal med andre ord fra og med i dag betale en skatt som verken næringslivet eller Stortinget enda vet hvordan blir seende ut. Skatten kommer på toppen av andre nye skatter og en rekke skatteskjerpelser på havbruket de siste to årene:
- Grunnrenteskatten på produksjon av laks, ørret og regnbueørret, den såkalte produksjonsavgiften, økes med 50 prosent.
- En ny grunnrenteskatt på 51,3 prosent foreslås innført.
- Utbytteskatten er økt med 19,4 prosent.
- Formuesskatt på merden, kjetting, traktorer og annen arbeidende kapital er økt med 17,6 prosent.
- Sterk økning i verdifastsettelsen av havbrukstillatelser for unoterte norskeide havbruksselskaper.
- En ny naturressursskatt på 750 millioner kroner foreslås innført.
- Verdifastsettelsen av arbeidende kapital i formuesskatten er kraftig økt.
I tillegg til overnevnte skatter og avgifter betaler allerede havbruksnæringen alminnelig selskapsskatt på 22 prosent, markeds- og forskningsavgift, betaling til staten for kjøp av konsesjoner, og enkelte steder eiendomsskatt på mellom 0,2 prosent og 0,7 prosent av eiendomsskattegrunnlaget.
Summen av skatte- og avgiftstrykket på norsk havbruksnæringen er for høyt og vanskeliggjør nye investeringer i flere jobber, vekst og økt verdiskapning langs kysten vår. Oppdrettsselskapet Nordlaks fikk i oktober revisjonsselskapet EY til å regne på hvordan de nye skattene hadde slått ut for dem dersom forslaget var gjeldende for 2021. Regnestykket viser en total skattesats på 84,35 prosent av driftsresultatet. For 2021 ville Nordlaks hatt til sammen 96 millioner kroner i overskudd etter skatt til nye investeringer, arbeidsplasser og vekst, mens total skatt til staten ville utgjort 518 millioner kroner.
Det høye totalskattetrykket på næringen og usikkerheten omkring grunnrenteforslaget fra regjeringen har ført til at planlagte investeringer for 35 milliarder kroner er satt på vent, avlyst eller blitt nedskalert, arbeidstakere er blitt permittert og børsverdier for flere titalls milliarder kroner er borte.
– Hverken ved terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina tidligere i år så vi verdifall på denne størrelsen, skrev børsdirektør Øivind Amundsen om børsfallet etter Finansminister Slagsvold Vedum og Statsminister Støre sin pressekonferanse 28. september. Fallet rammet titusenvis av småaksjonærer, enten via deres direkte investeringer, eller som andelseiere i et aksje- eller pensjonsfond.
Det totale skattetrykket havbruk vil med regjeringens forslag vil resultere i at veksten i næringen reduseres og verdikjeden legges om. Vi ber regjeringen ta seg bedre tid, nøye vurdere de negative konsekvensene av det totale skattetrykket på norsk havbruk og ikke innføre en ny skatt som verken næringen, regjeringen eller Stortinget vet hvordan blir seende ut. I stedet bør regjeringen ta seg den nødvendige tid til å utrede andre modeller for merbeskatning av næringen, herunder en tilpasset og regionalisert versjon av den færøyske skattemodellen.
