Forslag om grunnrenteskatt – hvem rammes nå?

Regjeringens forslag om tredobling av skattetrykket for havbruksnæringen fikk en del umiddelbare konsekvenser, hvor tilnærmet full stopp i investeringer og et av historiens største børsfall i Norge som de mest synlige. Den etterfølgende massive debatten har vel kun medført gjentakelser fra finansminister og andre sentrale politikere. «Staten må ha penger til gode formål» og «oppdretterne tjener for godt på fellesskapets ressurser» og må derfor bidra «litt» mer.

Fra havbruksnæringen har en forsøkt å bidra med kunnskapsbasert informasjon, men så langt så ser det ikke ut til at Vedum og hans nærmeste vil lytte, de har bestemt seg for konklusjonen lenge før høringsfristen er utløpt.

Det er også påfallende når en hører på Vedum eller leser media med base i Oslo, de tror ikke på verken investeringsstopp eller at det er reelle grunner for permitteringer. Dette er angivelig kun et spill hvor en skyver egne ansatte foran seg for å øke de såkalte laksebaronene sine formuer og hindre at en skal bidra til fellesskapet.

Men hvem er det som rammes når havbruksselskapene behøver avklaring av om skattetrykket skal være over 80 prosent, og hva som eventuelt kommer til fradrag i fremtidige investeringer?

Svaret er enkelt, det er utstyrsnæringen, og bortfallet er enkelt å måle – av de 30 milliarder kroner i investeringer som er satt på hold eller bortfalt, så ville det alt vesentlige gå til lokale rørleggere, karprodusenter, skipsverft, serviceselskap med videre i Norge.

Og for denne næringen, som i all hovedsak er lokalisert i kystnære strøk, er det helt uten interesse eller betydning om oppdretterne stopper investeringer som følge av ny skatt eller som et politisk spill mot dagens regjering. Effekten er akkurat den samme, det blir ingen oppdrag som kan gi arbeid til de mange tusen ansatte i denne næringen.

Og hva skjer hvis en ikke har oppdrag? Det burde være rimelig enkelt selv for en stolt bonde som nå bør opptre som forsvarlig finansminister – en må tilpasse utgiftene til inntektene, og da må en si opp ansatte og nedbemanne egen virksomhet.

Det er mulig at midlertidig bortfall av oppdrag for en bedrift i Oslo og påfølgende nedbemanning ikke er noe stort problem, fordi en enkelt kan få fatt i samme kompetanse når oppdragene en dag kommer tilbake (hvis de gjør det).

Men sånn er det ikke på Lovund, Rørvik, Bjugn, og alle de andre lokalsamfunn hvor det er en betydelig serviceindustri som er helt avhengig av havbruksnæringen. Hvis en må nedbemanne her er det stor risiko for at de som må slutte også flytter, og da hjelper det ikke om «regjeringen følger nøye med», og eventuelt kommer på bedre tanker om 6, 12 eller 18 måneder.

Den tragiske virkelighet for de fleste utstyrsleveranser er drastisk stopp både i nye oppdrag  og avtalte men ikke påbegynte oppdrag. Og konsekvensen er gitt hvis ikke dette blir ordnet innen meget kort tid, det blir dramatiske kutt med massive bortfall av distriktsarbeidsplasser.

Som styreleder i Smir, en av de mange utstyrsleverandørene til havbruksnæringen som nå rammes hardt, så er det all grunn til å stille spørsmål til samtlige stortingspolitikere;

Ønsker dere en massiv nedbemanning i lokalt næringsliv for å eventuelt øke skattetrykket til havbruksnæringen?

Verken vi i Smir eller andre er en part i den påståtte politiske drakampen mellom den sittende regjering og de store havbruksselskapene, men det er vi og våre ansatte som rammes. Den brutale virkelighet er at utstyrsleverandørene er hardt rammet allerede, og oppsigelsene innen vår bransje er allerede et faktum.

Det er mulig at grunnrenteskatt diskusjonen er gått vekk fra realiteter og over i prinsipper, men mener virkelig Støre eller stortingspolitikere at det er en god politikk for Norge at et høykompetent lokalt næringsliv i stor grad avvikles?

Hvis det på noe tidspunkt er behov for lederskap fra statsminister og ikke minst de mange lokalt valgte stortingspolitikere som tross alt er de som til slutt skal stemme over ny skatt, så er det nå – å vente til neste sommer betyr ubotelig skade for lokalt næringsliv og tusenvis av lokale arbeidsplasser.