Inntekter fra salg av tillatelser for oppdrett bør fordeles etter den opprinnelige nøkkelen med 80 prosent til Havbruksfondet og 20 prosent til Staten. Det vil kunne oppfylle flere av regjeringens målsetninger i Hurdalsplattformen. Naturressurs-leie vil i tillegg kunne gi kystkommuner faste inntekter basert på utleie av sjøareal.
Ifølge Hurdalsplattformen skal en sikre lokalsamfunn innflytelse over egne naturressurser som stilles til rådighet for verdiskaping. Lokalsamfunn og fellesskapet skal få en rettferdig del av verdiene som skapes. Mål i Hurdalsplattformen er blant annet flere arbeidsplasser, større verdiskaping og økte eksportinntekter.
Fordeling av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser
Årets salg og auksjon av nye tillatelser ga bare 3,8 milliarder til fordeling. Selv med 500 millioner fra produksjonsavgiften, kom Havbruksfondet dårlig ut, og det ble bevilget 800 millioner ekstra i salderingsrunden av statsbudsjettet. Med denne tilleggsbevilgningen, er en egentlig langt på vei tilbake mot opprinnelig fordelingsnøkkel med 80 prosent til Havbruksfondet og 20 prosent til Staten.
Nå får Havbruksfondet 40 prosent mens Staten har tredoblet sin andel til 60 prosent. Med 80 prosent av 3,8 milliarder + 500 millioner fra produksjonsavgiften, ville Havbruksfondet fått 3,54 milliarder. Det hadde altså gitt noe mer til vertskommunene og fylkene enn det de fikk i år. Det må da være det enkleste og beste å la hoveddelen av midlene fordeles fra Havbruksfondet direkte til kommunene og fylkene. Det er i praksis at lokalsamfunn og fellesskapet får en rettferdig del av verdiene som skapes.
Fremtidig utvikling
Når dagens usikkerhet er borte, vil oppdrettsnæring, leverandører, lærlinger og havbruksstudenter igjen få framtidstro. Med en fortsatt positiv utvikling av næringen, vil en få flere arbeidsplasser og større verdiskaping. Da kan fort betalingsviljen for nye tillatelser være tilbake på gammelt nivå rundt 8 milliarder ved senere auksjoner. Havbruksfondets 80 prosent vil utgjøre 6,4 milliarder. Kommunene vil få 5,6 milliarder og fylkene 0,8 milliarder. Staten får her en mindre andel av et større beløp, men kan i tillegg ta inn hele auksjonsverdiene for havbasert oppdrett utenfor kommunegrensene.
Auksjonsinntekter vil sannsynligvis variere mye i fremtiden, og den økte produksjonsavgiften vil være et element som gir kommunene en fast inntekt hvert år, anslått til 750 millioner i 2023. Et alternativ til den foreslåtte grunnrenten, kan være å la kommunene kreve inn naturressurs-leie for sjøareal.
Areal som oppdrettsnæring og for eksempel båthavner disponerer, kan gi grunnlag for faste leieinntekter på flere milliarder pr år direkte til kommunene. Da vil ikke bare oppdrettskommunene, men så å si alle kystkommuner få faste årlige inntekter fra sine utleide naturressurser langs kysten. Staten kan kreve inn tilsvarende sjøareal-leie fra havbasert oppdrett og andre havbaserte aktiviteter.
Med en kombinasjon av gode Havbruksfondsmidler, produksjonsavgift og utleie av sjøareal, vil vertskommunene komme vesentlig bedre ut enn i dag, slik regjeringen presiserer viktigheten av.
Mer omfattende beregninger og vurderinger vil bli inngitt som høringssvar til departementet.
