Like over halvparten rettes mot laks og ørret.
– Markedsplaner og budsjett for 2023 ble klare allerede 1. oktober. Dermed har eksportørene fått en god planleggingshorisont og tid til å involvere seg i Sjømatrådets aktiviteter, sier direktør for globale operasjoner i Norges sjømatråd, Børge Grønbech, i en pressemelding.
I 2023 er budsjettet for globale markedsaktiviteter på 408 millioner kroner, mot 406 millioner kroner i 2022. Investeringene skal totalt fordeles på 25 markeder og rundt 40 ulike markedsplaner.
Investeringene fordeler seg som følger mellom sektorene:
- Laks og ørret: 205 millioner kroner
- Hvitfisk: 85 millioner kroner
- Konvensjonell: 55 millioner kroner
- Pelagisk: 40 millioner kroner
- Skalldyr: 23 millioner kroner
– Fordelingen av bransjebudsjettet og hovedlinjene for planene er utarbeidet av Sjømatrådet i samarbeid med markedsgruppene. Her sitter en bredt sammensatt gruppe fra sjømatnæringen som vi har hatt en god og tett dialog med underveis i prosessen, forklarer Grønbech.
De overordnete målene
Med dagens situasjon som bakteppe er de overordnede målene med markedsplanene følgende, ifølge ham:
- Øke verdien av og kjennskapen/kunnskapen om norsk sjømat
- Styrke den norske sjømatens posisjon også i usikre tider
- Gjøre den norske sjømaten mer synlig og mer konkurransedyktig i kampen om forbrukerne
- Minne forbrukerne om at norsk sjømat er et sunt og bærekraftig protein av høy kvalitet
- Sette bærekraftig norsk sjømat enda høyere på dagsordenen
– I tillegg til at hovedvekten av investeringene vil gjøres i kjernemarkedene for norsk sjømat, kommer vi til å øke investeringene i nye markeder, blant annet i Israel, Saudi-Arabia og Vietnam. Dette er markeder med stort vekstpotensial som det er viktig å utvikle. De siste årene har vi økt budsjettene gradvis, fra seks millioner kroner i fjor til 22 millioner kroner i 2023, forklarer Sjømatrådet-direktøren.
USA er et annet marked som får et betydelig styrket budsjett i 2023. Totalt skal Sjømatrådet investere 44 millioner kroner i dette landet til neste år.
– USA opplever økende etterspørsel og er også valgt ut som kampanje-case for laks. Det betyr at vi kommer til å kjøre omfattende kampanjer der i 2023. For hvitfisk er Sverige valgt som kampanje-case hvor bærekraft vil stå sentralt, opplyser Børge Grønbech.
Analyser og artsstrategiene er helt sentrale
– Vi har tatt utgangspunkt i artsstrategiene, Sjømatrådets innsikt og drøftinger i markedsgruppene. Deretter har vi utarbeidet landvise markedsbudsjetter. Det er disse som danner grunnlaget for de endelige planene.
Sjømatrådets analysegrunnlag består blant annet av en vurdering av enkeltmarkeders vekstpotensial, størrelse, norske sjømatarters posisjon, konkurransesituasjon, kostnadsnivå og foreslått markedsinnretning.
– Budsjettet og de planlagte aktivitetene er satt i sammenheng med en større kontekst der den globale situasjonen er preget av usikkerhet, ustabilitet, inflasjon, økt konkurranse, redusert kjøpekraft og dystre spådommer om global resesjon. Det kan sette norsk sjømat under press i tiden fremover, og understreker viktigheten av at vi jobber målrettet med både å forsvare og utvikle posisjonen til norsk sjømat, understreker Børge Grønbech.
Samtidig er etterspørselen etter norsk sjømat fortsatt høy, og eksportverdien setter stadig nye rekorder.
– I kjølvannet av pandemien er vi også inne i en periode der forbrukertrender og kjøpemønstre er i endring, kampen om forbrukerne er tilspisset og konkurransen fra andre proteinkilder er økende. Samtidig blir bærekraftig mat stadig viktigere for forbrukerne. Dette er elementer som vi jobber strategisk med i det globale markedsarbeidet, sier Grønbech.
Bærekraft blir viktigere
Han trekker frem eksempler fra dagens markedssituasjon for å belyse noen sentrale endringer.
– I Tyskland investeres det nå mer penger på å markedsføre vegetariske produkter enn på rødt kjøtt. I 2021 var Tyskland det landet i verden som hadde flest veganbaserte produktlanseringer. I Spania er sjømatens «share of voice», eller totale synlighet, langt lavere enn for andre proteiner, sier han.
Bedriftsinitiativ-ordningen får også et rekordhøyt budsjett i 2023, med over 30 millioner kroner. Dette er en samfinansieringsordning mellom Sjømatrådet og enkeltaktører som ønsker å markedsføre sin egen merkevare.
