Rekordpriser for laksen i år, men hvordan går det neste år?

Festen er ikke over.

Det har vært helt hinsides. Med vel tre uker igjen av 2022 kan vi allerede nå slå fast at det ikke er registrert høyere laksepriser så langt tilbake som det er eksportpriser å spore. iLaks har gått gjennom alle prisnoteringer de siste 37 årene, og konklusjonen er entydig: 2022 har vært helt utenom det vanlige.

Snittprisen så langt i år, og det vil neppe forandres særlig på tre uker, er like i overkant av 82 kroner, for laks av superior kvalitet levert Oslo. Det er skyhøyt. Til sammenligning er det 20 kroner høyere enn siste pristopp, i 2016.

En må helt tilbake til 1986 for å finne en pris i nærheten av årets, da landet en på 77 kroner.

Fallende
En sentral driver bak årets høye laksepris er negativ tilbudsvekst. Utbudet av fisk har falt relativt til fjoråret. Og fallende utbud er normalt sett en garantist for stigende (og høye) laksepriser. Siden 1991 har utbudet av laks falt fem ganger. Fire av disse årene har lakseprisen steget tildels betydelig.

Historisk sett har etterspørselen etter laks lagt på seg med 6-8 prosent årlig. Tilbudvekst over det har normalt gitt prisfall – og tilbudsvekst under det har ofte gitt prisøkning.

Hva så med neste år?

Ifølge Kontali Analyse skal verdens lakseproduksjon øke med cirka en prosent i 2023 versus 2022. Det er altså ikke negativ vekst, men ikke særlig langt unna.

Reelt sett rikker ikke tilbudet seg av flekken.

Alt annet like kan det tyde på et nytt år med prisvekst. Det er i hvertfall budskapet en kan tolke ut fra Fish Pools såkalte forward-kurve. Der ligger det for tiden en 2023-pris på 86,50 kroner – fallende til 80,50 kroner i 2024. Festen er ikke over.

Nå skal en selvsagt være forsiktig med å ensidig støtte seg til tilbudssiden når en skal se i glasskulen for lakseprisen.

Inflasjon
Etterspørselssiden, nærmere bestemt verdensmarkedet, ser ikke spesielt lystelig ut.

Det er en brutal krig i Europa, en inflasjonsrate tilsvarende den vi så på 1970-tallet, logistikkutfordringer og energimangel. Alt blir dyrere. Pengene blir mindre verdt. Kjøpekraften er under press.

Det betyr mindre penger å rutte med for folk flest – og økt kamp om plassen både i handlekurven og på matfatet. Folk handler «First price». Oppussing av badet, sydenturer og ny bil får vente.

Laksefilet med en produktkost på 150 kroner kiloet – før en har regnet inn foredlingsmargin, eksportørhonorar, transport, toll og dagligvarekjeder eller restauranters dekningsbidrag – plasserer laksen i høypriskategorien.

«Nice to have», ikke «need to have».

På den annen side; valutakursene er fortsatt gunstige for norske oppdrettere og eksportører. Rundt en tier for både en dollar og en euro er ikke så ille.

Verden utenfor Norges grenser bites hardere av nedgangstidene – i hvertfall denne gangen.

Når det er sagt, så har laksen vært, om ikke vaksinert mot resesjon, så har den vist seg uforskammet robust i nedgangstider. En viktig årsak er at fiskediskene ikke akkurat flommer over av ferske produkter av riktig kvalitet hver bidige dag året rundt. Villfangst er som regel sesongvare, og ofte handlet i frysedisken. Av oppdrettsprodukter er det svært få arter som kan matche volumet og logistikken som laksens avanserte verdikjede tilbyr. Enten en vil nyte laksen på en fortauskafe i Jakarta, på gourmetrestaurant i New York eller en tirsdagsmiddag hjemme.