Namdal Rensefisk: – Her inne er de 80 aller beste rognkallene vi kan oppdrive

Kan være avgjørende for rognkjeksene fremtid.

Ine Meland og Nina Iversen viser frem avlsavdelingen ved Namdal Rensefisk. I det ene karet står rognkallen, som hannfisken også kalles. Denne fisken er ikke tilfeldig utvalgt.

– Vi har valgt ut de 80 beste hannfiskene til karene her. Det er fisken med de aller beste avlsverdiene. Dette er den beste hannfisken fra denne generasjonen. De vil sørge for at dens avkom blir den fisken med størst mulig overlevelse i sjøen, smiler Meland som er driftsleder ved anlegget i Flatanger.

Nylig la rognkjeksoppdretteren og AquaGen frem resultater av avlsprogrammet de har jobbet med siden 2017. Etter at de har avlet frem den andre generasjon fra stamfisken, viser tallene en langt større overlevelse enn tidligere.

Fisken som nå står i karene her, har en dokumentert 20 prosent bedre overlevelse enn tidligere, ifølge selskapet. Målet er å halvere dødeligheten i sjø i løpet av to år.

Ultralyd
Varsomt løftes fisken ut av karet og legges på benken. Her skal dens modningsstatus bli grundig undersøkt. Produksjonsbiolog Nina Iversen står klar for å foreta en ultralydsjekk. Undersøkelsen kan fortelle at fisken på benken er klar for å gyte på nyåret.

– Hensikten er å følge modningsforløpet av testis og gonade. Det vil si de reproduktive organene på henholdsvis hann- og hunnfisken. Det er hunnen vi er mest interessert å følge tett, slik at vi kan peile oss inn på optimalt stryketidspunk, sier hun.

– Hannen kan vi fryse inn melke av og ha på lager i melkebanken frem til vi skal befrukte rogna fra hunnfisken. Målet er å synkronisere gyting innad i en generasjon mest mulig, forklarer Iversen.

Mettet marked
Produksjon av rognkjeks nådde en topp rundt 2019. Siden har det blitt færre rognkjeks i laksemerdene. Anlegg har blitt lagt ned eller gått over til annen yngelproduksjon.

– Erfaring, kompetanse og utsett-strategi har ført til at mindre fisk tas i bruk, og det satses på kvalitet, over kvantitet. Det forteller FoU-leder Andreas R. Staven ved Namdal Rensefisk til iLaks.

– Markedet ble mettet, det har blitt mindre konkurranse og færre aktører som produser rognkjeks, ettersom den generelle bruken av rensefisk også har gått ned disse årene, sier Staven.

Rognkjeksoppdretteren i Flatanger startet tidlig med innsamling av avlsmateriale. Det ble samlet inn rognkaller fra Agder i Sør til Finnmark i nord.

– Sammen med AquaGen begynte vi å samle inn avlsmateriale allerede i 2016. Vi hentet inn melke fra villfanget hannfisk fra ulike områder i landet for å få en god geografisk spredning med høy genetisk variasjon, forklarer Nina Iversen. Dette er basert på måten AquaGen hentet inn materiale av laks på 70-tallet.

– Den genetiske variasjonen betyr ikke nødvendigvis at en fisk fra ett sted i landet er bedre enn en annen fisk, men man kan se stor variasjon mellom familier når det gjelder de ulike egenskapene man selekterer for, sier Iversen.

Avlskjernen som står inne i anlegget består av 15.000 individer fordelt på tre generasjoner. Rognkjeks har et intervall mellom generasjonene på to år. I hvert årskull lages det mellom 100 og 200 familier. Ved hjelp av DNA-basert slektskap identifiseres kandidater med det beste avlsmaterialet. Den beste rognkallen og rognkjeksen blir stamfisk.

De siste årene er det investert for over 200 millioner kroner ved anlegget i Flatanger. Prislappen for det nye avlsanlegget alene ble på rundt 80 millioner kroner.

– De gode resultatene av avlsgenetikken, med en fortsatt forbedret velferd, er avgjørende for at bruken av rensefisk igjen tar seg opp. Eierne har investert mye, og mener dette er veien å gå for å sikre videre bruk av rensefisken, sier daglig leder Geir Tore Olsen.

Høy kompetanse
Største eiere er Bjørøya Fiskeoppdrett i Flatanger med 33,5 prosent. Mowi har en eierandel på rundt 25 prosent, mens Nova Sea, AquaGen, Emilsen Fisk og SalMar (tidligere Salmonor), har rundt 11 prosent hver.

Namdal Rensefisk har 13 ansatte, samt en lærling på lønningslista. Kompetansenivået er høyt, både på anlegget og i Flatanger generelt, forteller Olsen.

– Vi har tre ansatte med bachelorgrad og tre med master. I tillegg har sju av de ansatte fagbrev. Alle er fra regionen her. PÅ NHOs kompetansebarometer ligger faktisk Flatanger på en tredjeplass blant kommunene i Trøndelag, bare slått av Trondheim og Verdal. Selv er jeg utdannet elektriker, men har jo vært her siden oppstarten, smiler han.

En bedre lusespiser
– Målet med avlsarbeidet er å hele tiden forbedre fiskens helse og velferd. Det skjer gjennom seleksjon av ulike egenskaper. Avlsprogrammet bygger stein på stein og sikrer til enhver tid en bedre tilpasset lusespiser. Etter fire til fem generasjoner med seleksjon forventer vi å ha halvert dødeligheten i sjø, forteller Ine Meland.

Ifølge Meland kommer det signaler fra enkeltaktører i næringa om at dersom en ikke får redusert dødeligheten vesentlig, kan det føre til at bruken av rensefisk blir faset enda mer ut.

– Vi mener at den jobben som nå er gjort med avlsarbeidet er avgjørende for videre bruk av rensefisk, mener Ine Meland. Hun forteller avlsarbeidet påvirker hele produksjonen positivt. De oppnår jevnere grupper av fisk, som stadig er mer tilpasset oppdrettsmiljøet. Nå har de tre til fire innlegg av villfisk i året.

– Utover dette supplerer vi innleggene med stamfisk fra avlsanlegget til samme tidspunkt slik at vi alltid har generasjoner med innslag av 100 prosent selektert fisk. I 2021 bestod over 60 prosent av våre leveranser av avlsfisk, der både mor og far var av egenprodusert materiale. Uavhengig av om vi bruker villfanget hunnfisk, bruker vi alltid selektert hannfisk fra eget avlsanlegg til å befrukte hunnfisken, forteller Ine Meland.

Anlegget på 4.600 kvadratmeter er rigget for en produksjon på 2,5 millioner fisk. Den totale produksjonen i Norge ligger på rundt 25 millioner rognkjeks i året.

– Av den nåværende produksjonen på rundt 1,5 millioner fisk, tar eierne imot drøyt én million fisk. Vi selger nå både yngel og sjøklar fisk. Fremover ser vi også på muligheten for å selge rogn, sier Olsen.

– De første viktige skrittene er tatt, nå er vi gang med dialog med nye potensielle kunder. I løpet av vintermånedene regner vi med å ha flere av disse på plass. Vi jobber for å utnytte kapasiteten anlegget har, på den måten kan vi generere mere økonomi inn i avlsprosjektet, dette for å kunne se på flere faktorer for å optimalisere rognkjeksa, sier Olsen.

– For å få enda mer fart i avlsarbeidet er det viktig å øke salget til nye kunder. Vi er også åpne for nye medeiere, som kan bidra med mer kunnskap. Det gir en vinn-vinn-situasjon for næringa, sier Olsen.

– Bedre avlsarbeid er veien å gå om vi skal fortsatt satse på rensefisk. En produksjon med basis i villfanget fisk er ikke bærekraftig på sikt, mener Geir Tore Olsen.