Det hersker kaos om den kommende auksjonen, og det er svært usikkert om selskapene vil delta, hvor mye de vil by, og hvor mye penger som kan komme inn. Flere selskaper har allerede hevet MTB-kjøpene fra juni. Jeg vil anta at de aller fleste vil gjøre det frem til fristen på torsdag, det er veldig vanskelig nå å regne på hva MTB-kapasitet nå er verdt.
Onsdag forrige uke kom regjeringens forslag om grunnrentebeskatning for havbruksnæringen. Det blir hevdet at halvparten av skattepengene fordeles med 50/50 til kommunene som er vertskap for havbruksaktiviteter og at de minste selskapene skjermes fra grunnrentebeskatning. Dette stemmer ikke, havbrukskommuner er bare garantert produksjonsavgiften og deler av naturressursskatten, og de minste oppdrettsselskapene kan i perioder også bli ilagt grunnrenteskatt.
Ingen er unntatt. Alle oppdrettsselskaper kommer i prinsippet inn under det nye skatteregimet. Det er ikke slik at det etableres et system for små selskaper og et system for store selskaper, slik som i vannkraft.
Det er bunnfradraget som bestemmer om selskapene betaler grunnrenteskatt eller ikke. Bunnfradraget er beregnet som gjennomsnittlig driftsresultat per kilo produsert rundfisk de siste 5 år ganget med en MTB-grense på 4.000 eller 5.000 tonn. Det gis et bunnfradrag på enten 54 eller 67,5 millioner kroner. Hvis overskuddet etter selskapsskatt er høyere enn bunnfradraget beregnes en grunnrenteskatt med en skattesats på 51,3 prosent av dette overskuddet. Produksjonsavgiften og naturressursskatten går til fratrekk på grunnrenteskatten.
Det er lagt opp til at et system hvor det innhentes grunnrente gjennom ulike mekanismer. Grunnrenteskatt er bare en av flere. Produksjonsavgift og naturressursskatt er to andre måter. I tillegg vil salg av tillatelser mot vederlag, både til fastpris og på auksjon skattlegge grunnrenten. Ikke minst, vil formuesskatten på tillatelsene også hente inn deler av grunnrenten.
Utfordringen er at disse mekanismene vil virke mot hverandre. Markedsverdiene av tillatelsene reflekterer overskudd etter skatt, og grunnrenteskatt, produksjons- og naturressursskatt vil alle gi lavere resultat etter skatt, og dermed vil konsesjonsverdiene falle, som igjen reduserer grunnrenten som hentes inn gjennom formuesskatten og ved salg av MTB-kapasitet. Siden markedsverdien inngår i formuesskattegrunnlaget, vil det være sterke insentiver for privateide oppdrettsselskaper å ikke bidra til å by opp sin egen skatt.
Hvor mye konsesjonsverdiene vil falle er ennå ikke kjent, det får vi vite senere denne måneden. Men verdiene kan falle en del mer enn skattesatsene skulle tilsi. Selv om det nå er foreslått en grunnrenteskatt på 40%, er det ikke sikkert satsen vil holdes på dette nivået fremover. I vannkraft har grunnrenteskattesatsen blitt satt opp i flere omganger, fra 27 prosent i 1997 til dagens 37 prosent, og nå foreslår regjeringen at den settes videre opp til 45 prosent.
Det er ingen garanti at den foreslåtte grunnrenteskattesatsen i havbruk på 40 prosent vil være konstant fremover. Politiske gravitasjonskrefter vil trekke den, i likhet med grunnrenteskattesatsen i vannkraft, mot det som finnes i petroleum. Det betyr 56 prosent og en marginalskattesats på 78 prosent, og en harmonisering av grunnrenteskattene på tvers av ressursnæringer.
Prisingen av både børsnoterte oppdrettsselskaper og konsesjoner vil derfor reflektere både den nye skatten og potensielt den politiske risikoen som muligheten for økte skattesatser og strengere miljøreguleringer utgjør.
Men det er ikke bare auksjonsprisene som kan inngå i formuesskattegrunnlaget, også kjøp og salg av tillatelser og selskaper eller kjøp av MTB-kapasitet til fastpris vil potensielt være med. Ved å kjøpe MTB til en fastpris på 200.000 kroner per tonn signaliserer oppdretterne til skattemyndighetene at de mener en standardkonsesjon er verdt minst 156 millioner kroner, selv etter at grunnrenteskatt er innført.
Innhenting av grunnrente gjennom ulike mekanismer skaper et motstridende skattesystem. Et stort skatteproveny fra grunnrenteskatt, produksjonsavgifter og naturressursavgifter vil ikke være forenelig med store vederlag for tillatelser og formuesskatt.
Something’s gotta give.
Og det vil være konsesjonsprisene.
For ordens skyld: Bård Misund jobber på prosjekter finansiert av NFR og FHF. I tillegg deltar Misund tidvis på utredningsoppdrag finansiert av næringsaktører og havbrukskommuner. Han bor også i en av Norges største havbrukskommuner, Stavanger.
