Regjeringen Støre fremviser en skattekåthet av historiske dimensjoner.
Etter at formueskatt har vært årets store diskusjonstema i oppdrettsnæringen, strammet statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum skatteskruen enda mer onsdag morgen. Forslaget om 40 prosent grunnrenteskatt sender skattesatsen opp til 62 prosent for oppdrett av laks og ørret.
Ikke uventet ga forslaget et laksekrakk på børsen. I løpet av formiddagen forsvant aksjonærverdier for 37 milliarder kroner.
Auksjon
På denne måten bidrar regjeringen, om ikke annet, effektivt til å redusere formueskatten.
Kommentar: Aslak BergeOm to uker skal det auksjoneres ut nye konsesjoner for oppdrett av laks. Med det siste årets rekordhøye laksepriser har det, i hvertfall frem til idag, vært forventninger om vesentlig høyere auksjonspriser enn sist gang det ble arrangert konsesjonsauksjon. Den gang endte budene rundt 200 millioner kroner per stykk.
Med en effektiv skattesats på 62 prosent sier det seg selv at kontantstrømmen fra matfiskkonsesjonene blir drastisk redusert. Premissene for kalkylene endres. Dermed reduseres budene – og skatteprovenyet til staten.
Slakteklar
For oppdrettsnæringen er slakteklar nå, mener åpenbart regjeringen.
Foruten ordinær skatt, kommer produksjonsavgift (40 øre per kilo), betalt vekst gjennom trafikklys-systemet, skjerpet formuebeskatning (knyttet til vesentlig økt verdsettelse av konsesjoner) og nå altså hele 40 prosent grunnrenteskatt. Næringen er gjennomregulert og snart eksepsjonelt tungt beskattet.
Knut Ivar Bakken, analytiker i Sparebank 1 Markets, mener dagens skattesjokk og børsfall vil redusere tilliten til det norske aksjemarkedet fremover.
– Skatteforslaget viser til utenlandske, og for så vidt også norske investorer, at det er lite forutsigbart og lite attraktivt å investere i sjømat. Gjerne også i andre råvarer, sier Bakken til DN.
Støtte
Grunnrenteskatten er ikke innført ennå. Det er viktig å få med seg. Den trenger støtte i Stortinget. Det er ikke åpenbart at den får det. Men gitt at forslaget vedtas, vil den mest merkbare effekten være bortfall av investeringer.
Det siste tiåret har, som en funksjon av redusert tilbudsvekst, gitt høye laksepriser og uvanlig god inntjening. Dette har stimulert investeringsbudsjetter og innovasjon – uten sidestykke i bransjens historie.
Men det er klart at avanserte lukkede anlegg i sjø og oppdrett i rigger i åpent hav ikke har like høy attraktivitet for dem som sitter på pengesekkene i oppdrettselskapene heretter. Da er det gunstigere å bruke pengene utenlands. Gjerne på energikrevende landbasert oppdrett – fortrinnsvis et sted hvor strømprisene er lavere enn i Sør-Norge.
