Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, er svært skuffet over regjeringens strømstøtteordning for næringslivet, og frykter at flere sjømatindustribedrifter kan risikere å gå konkurs som følge av skyhøye strømpriser.
– Den foreslåtte ordningen treffer ikke sjømatindustrien i det hele tatt. Vi må huske at dette er en veldig strømintensiv næring. Mange bruker godt over 30.000 kWh i måneden. Myndighetene har sagt at de ønsker mer bearbeiding av sjømat i Norge, men med dagens strømpriser, og strømstøtteordning frykter jeg for at man kan ende opp med at flere bedrifter må kaste inn håndkledet, sier Eriksson i en melding.
Sjømatbedriftene, som organiserer en stor andel av bransjen, har nylig gjennomført en større undersøkelse blant medlemsbedriftene. I undersøkelsen fremkommer det at mange av medlemsbedriftene har fått tredoblet strømkostnadene, og mottar månedlig strømregninger på opp mot en million kroner.
Les også: Slik vil regjeringen bøte på strømsjokket
Robert Eriksson. Foto: Øyvind Kråkås– Vårt klare krav og forslag er en strømstøtteordning for sjømatindustrien på 100 prosent dekning av strømkostnader over 50 øre, og da opptil et månedlig forbruk på 30.000 kWh. Regjeringens forslag om å dekke 25 prosent av strømkostnadene over 70 øre er dessverre ikke noe som vil avhjelp stort for vår næring. Vi må også huske at den løsningen som i dag legges frem gjelder bare ut året, sier Eriksson.
Sjømatbedriftene mener regjeringen bedriver grov forskjellsbehandling av matvareproduksjon. Landbruket har fått en langsiktig og forutsigbar ordning hvor de får dekket 80 prosent av strømkostnadene over 70 øre, og opp til et månedlig forbruk på 20.000 kWh.
– Matproduksjon må likebehandles. Sjømatnæringen bidrar med 92.000 distriktsarbeidsplasser, og er blitt landets nest største eksportnæring. Vi er subsidiefri, og bidrar med en samlet verdiskapning på om lag 127 milliarder kroner. For oss er det helt uforståelig at regjeringen mener det er viktigere å gi strømstøtte til blomsterproduksjon, fremfor matvareproduksjon fra havet, sier Eriksson.
Sjømatbedriftenes leder mottar daglig fortvilte henvendelser fra medlemsbedrifter, som sliter med å holde hodet over vannet.
– Vi snakker her om virksomheter som har over 100 ansatte i en liten distriktskommune. Dette er hjørnesteinsbedrifter som er avgjørende viktig for å sikre verdiskapning, arbeidsplasser og bosetting. Næringens forventninger var stor til dagens nyhet. I dag er vi bare skuffet. Det minste vi hadde forventet var at man likebehandlet matvareproduksjon, og sikret at sjømatnæringen fikk den samme ordningen som landbruksnæringen, avslutter Robert H. Eriksson.
