Startet oppdrett allerede i 1986.
Fabrikksjef Truls Aasjord ved Cermaq Steigen tar imot på sitt kontor der veggen prydes av et stort verdenskart og rundt møtebord med fire stoler i ulike farger, rød, blå, grønn og gul.
– Du må gjøre som alle gjester som kommer, sett deg i den stolen du hører til politisk, sier han med ut smil, og plasserer seg raskt ned i den blå stolen.
Truls Aasjord kommer fra en familie som har drevet fiske, fangst og mottak i Helnessund i Steigen i generasjoner. Han er sønn av den yngste av brødrene Aasjord som etablerte firmaet i 1920.
– Jeg har en lønnsslipp som viser at jeg var bare fem år første gang jeg fikk lønn. Den var det min far som skrev ut. Som femåring var jeg med å plukke kleks fra tørrfiskhjellene. Det er de trepinnene som brukes mellom strengene på hjellene, forklarer han.
– Når de tok fisken ned, datt de på bakken. Da var det min jobb å plukke de opp. Lønna var 25 øre i timen, men det viktigste var at en lærte seg at en måtte arbeide, smiler Aasjord.
– Så du sitter i den blå stolen, så da antar jeg du er aktiv høyremann?
– Nei nei, det var bare helt tilfeldig. Jeg holder meg langt unna politikken. Laksen, og det som skjer i næringer rundt den, er det som er viktig i livet for meg, slår han raskt fast.
Brønnbåten «Dønnland», ved Cermag Steigen. (Foto: Steve Hernes).Etablerte oppdrett i 1986
Sammen med sin far og bror etablerte de i 1986 selskapet Viktoria Seafood. De drev to konsesjoner i Steigen og Hamarøy frem til konkursen tidlig på nittitallet. Follalaks kjøpte opp selskapet og drev konsesjonene videre, med Aasjord på laget som leder for slakteriet.
Lokalt var det stor debatt om hvor slakteriet skulle ligge, ikke minst var det hensyn å ta til de ansatte.
– I flytteprosessen garanterte vi å sette opp egen båtrute mellom Skutvik og Bogen. Slik fikk de ansatte bli med for å finne ut om de ville bli med på lasset til Bogen. Et trettitalls ble med oss, og pendlet hver eneste dag. De fleste er her fortsatt, enten som ukependler eller har bosatt seg her, sier Aasjord fornøyd. Pakkenummer og god kontakt med kunder, er viktig for fabrikksjefen.
Gode kunderelasjoner
– Pakkenummeret N-855 Norpak ble bygd opp i Skutvik. Vi trodde vi skulle få det med oss da vi flyttet hit til Bogen, men fikk tildelt et nytt.
– Det blir enklere for selgerne når de kan referere til at fisken kommer fra N-2284. De fleste store kunder er her en gang i året, og vi har blitt veldig godt kjent med dem. Et fransk selskap har vært med oss veldig lenge, og jeg har hatt god kontakt med to generasjoner franskmenn siden 90-tallet, forteller Aasjord.
– Opp gjennom årene har jeg jo bygd opp litt kompetanse på hva det vil si å drive et slakteri. Og med hjelp av gode medarbeidere, er vi kommet dit vi er i dag. Det er et godt opparbeidet rykte for pakkenummer N-2284. Det er jeg veldig stolt av at vi har klart å få til, sier Truls Aasjord.
Med verden bak seg, tar fabrikksjefen et godt grep om den ettertraktede Norge Rundt koppen. (Foto: Steve Hernes).– Vi får utvikle oss
Selskapet jobber også med planer for bedre utnyttelse av restråstoffet, som i dag kun sendes ut som ensilasje.
– Vi er med i et prosjekt der vi ser på løsninger for å sentrifugere blodet ut av prosessvannet, slik at vi kan utvikle, alene eller sammen med andre, mer høyverdige produkt enn ensilasje, sier Truls Aasjord. Produksjon av fiskeolje er også ett alternativ, og det er satt av et område ved siden av slakteriet, som kan være aktuelt for en slik etablering, forteller han.
Med mer en 35 års fartstid i bransjen, har han opplevd flere eiere og konsernsjefer fra inn- og utland. Nå er det japanere som har det aller siste ordet her ute.
– Vi er veldig fornøyde med eierskapet, og opplever at vi får utviklet oss selv hele veien. Så langt har de vært veldig positive til å utvikle oss, både her og i Finnmark. Det meste pløyes tilbake hit hvor verdiene skapes, sier Truls Aasjord. Han innrømmer, riktig nok litt motvillig, at pensjonsalderen for en fabrikksjef nærmer seg.
