Cermaq Steigen tester ut ny filet-grader

– Eneste av sitt slag i drift.

Ved ventemerdene hos Cermaq Steigen N2283 ligger brønnbåten «Dønnland». Merdene fylles nå jevnlig opp med slakteklar fisk. Denne dagen er det 65.000 fisk, fra lokaliteter i Vesterålen, som finner veien inn i slakteriet.

Det er fire år siden den første fisken ble slaktet her, men planene om å samle slaktekapasiteten i ett slakteri startet for mange år siden. Den gang var slakteriet på Skutvik, i nabokommunen Hamarøy, sier Truls Aasjord, som leder arbeidet i slakteriet.

– Vi hadde et veldig bra og effektivt slakteri i Skutvik, selv med få ansatte og lite areal. Lenge var det drøftinger om det skulle bygges nytt i Skutvik, Alsvåg eller her i Bogen. Nå ligger anlegget her, og det er lagt til rette for videre utbygging, om eieren skulle gå for det, sier Truls Aasjord.

Tester ny filet-grader
Malin Breivik fra Godøya utenfor Ålesund, var i en årrekke maskinist på supplybåt før hun kom til Steigen. Med et team på sju avdelingsledere sørger hun for at alt fungerer effektivt, fra fisken hentes fra merden og til den er trygt plassert på bil. Skjermene i kontrollrommet viser at i 15.061 laks er slaktet og pakket i kasser så langt.

Denne dagen er det tjue vogntog som henter laks. Pakkeriet håndterer 30 kasser per minutt på HOG, og seks kasser med filet. Alt av produksjonsutstyret ved slakteriet i Steigen er levert av BAADER.

– Vi har tre bløggetanker, som hver tar 50 tonn rundvekt. Hver tank har egen kjøler, og det tar rundt en times tid å fylle tankene, sier Breivik.

– Det tas innvendig bilde av hver enkelt fisk. Med det har vi individuell sporing gjennom hele systemet. Det er en løsning, jeg tror vi er en av de første som tok i bruk. Det har med blant annet mattrygghet, mikrobiologi og kunde-oppfølging å gjøre, sier Breivik.

– Normalt går det mellom 22 og 25 fisk per minutt gjennom hver av de fem maskinene. Slaktelinja er om lag 90 prosent automatisk, det er viktig med minst mulig manuell behandling, sier hun.

– Nå kjører vi en pilot med BAADER, der vi har satt inn en filet-grader som foreløpig er den eneste av sitt slag som er i drift. Denne pakker filet for oss, slik at vi ikke trenger manuelt arbeid for denne prosessen. Normalt ville man måtte hatt en mye større bemanning på linjen for å pakke filet i kassene, noe som vi slipper med denne løsningen, forklarer Malin Brevik.

De fleste blir værende
De 124 ansatte går nå to skift. 17 nasjonaliteter er representert her, og de fleste er fra Norge, Litauen og Somalia.

– Vi har lite gjennomtrekk av folk. De fleste vi har hatt inne, har blitt værende slått seg til her og stiftet familie. I forbindelse med at vi nå har gått opp til to skift, har vi vært nødt til å bruke bemanningsbyrå for å sikre oss nok folk, sier slakterisjefen.

– Vi startet med 30, men er nå nede i 17 innleide arbeidere, og det ikke har vært permitteringer de siste to årene, kun en ordinær stopp på tre uker om sommeren, sier Aasjord.

– Boligsituasjonen er vanskelig her, som på så mange andre steder i distriktene, der det drives produksjon. Flere selskap vurderer selv å bygge boliger til ansatte, når bankene er lite villige til å gi lån til boliger, sier Aasjord.

–  Vi er nok nødt til å gå nye  veier for  å sikre oss boliger, slik at vi får de rette folka til å bosette seg her. Til nå har vi klart det, men prisnivået er veldig høyt til å være ute på landsbygd. Dette er høyt på vår agenda. Det er en prioritet fremover at vi må skaffe flere boliger, og ikke minst i nærheten av anlegget, helst i gang- og sykkelavstand, sier Truls Aasjord.

– Er der vi skal være
Truls Hansen er produksjonsdirektør for divisjon Nordland. Han hadde sin første jobb som ferievikar i Follalaks i 1989, og har siden år 2000 hatt ulike roller ved Cermaqs hovedkontor i Nordfold i Steigen.

Foruten slakteriet har han det overordnede ansvaret for de 19 lokalitetene som driftes i fylket. Cermaq har også lokaliteter samdrift med Ballangen Sjøfarm.

Hansen forteller om en sommer og start på høsten som normalt.

– Vi ligger omtrent der vi skal være. For fisken i sjøen har det ikke vært så verst denne sommeren, da har det vært verre vær for de som jobber over vann, sier Hansen som forteller de er godt i gang med høst-slakting og avlusing.

Taskforce 2025
Cermaq har i tillegg ett slakteri i Rypefjord ved Hammerfest. Målet er at de to anleggene skal slakte 100.000 tonn netto, egen fisk innen 2025. Anlegget i Steigen og anlegget i Rypefjord tar omtrent halvparten hver av slaktevolumet.

– Vi er i god rute mot årets mål, som er 85.000 tonn. Slik vi er rigget i dag, skal vi også håndtere 100.000 tonn fisk. Så ser vi også på hvordan vi skal drive fileten i framtida. Utvikle den med større volum eller flere variasjoner, avslutter Hansen.