Klare for nye kvantesprang.
Brønnøy-selskapet Akvafuture gjennomførte en økonomisk hestekur i fjor, med store kostnadskutt og salg av eiendeler.
– De siste sju årene, og etter å ha produsert nær 30 millioner kilo med lusefri laks, fra lukkede merder, har vi lært enormt mye. Nå er vi klare til å ta et kvantesprang i utviklingen av lukket produksjon i sjø, sier daglig leder Thomas Myrholt.
Ute ved de åttekantede lukkede merdene på lokaliteten Sæterosen, viser han stolt frem det det unike med den egenutviklede Akvapods. Den første fisken ble satt ut her i 2016, og i dag står det 75.000 fisk i hver av de ti merdene.
– I fjor produserte selskapet vel 4.800 tonn sløyd laks. I år blir tallet vesentlig lavere grunnet den særegne slakteplanen, som innebærer at det i år ikke slaktes fisk mellom mars og november. Til tross for dette ser resultatet godt ut. Nær 50 millioner kroner i driftsresultat, og EBIT per kilo slaktet fisk på over 20 kroner, forteller Myrholt.
Jakter forbedringer
Ved anlegget på Sæterosen, en liten halvtime øst for Brønnøysund, kan de tre ansatte gå tørrskodd ut til merdene. Her er Ben Øksnes driftsleder.
Bak seg har han 20 års erfaring fra ulike aktørene i regionen, samt et opphold i Chile. Sammen med ledelsen og de ansatte, jobber han stadig for å optimalisere den daglige drifta.
– Det er en stadig jakt på forbedringspotensial. Nå har vi særlig fokus på renhold og oksygenering, det er mer å hente her fremover. Vi har lært å drive merdene på en mer rasjonell og økonomisk måte enn tidligere. Vi har fått redusert bruken av dykking og spyling har vi redusert betraktelig, samt forbedret utstyret, sier Ben Øksnes.
Ved lokaliteten Hamnsundet tester de nå ut en mer dynamisk styring av vanntilførselen. Merden «flushes» mellom måltider for å hele tiden gi mest mulig optimale forhold til fisken. Det skal gi bedre og mer effektiv drift, ifølge Thomas Myrholt. Han viser frem selve blodåra i anlegget, vanninntaket.
– Her kommer det lusefrie vannet opp fra dypet, føres gjennom poseveggen og inn i merden. Nå er hastigheten lav siden det er liten fisk, men med større fisk økes hastigheten på vannet. Fisken får god trim og vokser raskere. Dette er det som gjør laksen lusefri, og vokser rundt 12 prosent raskere enn snittet ellers i næringa, forteller Myrholt.
– Hva er ulempen med denne typen merd?
– Det er mengden med utstyr. Det fører til en god del arbeid, som ikke skjer på andre ordinære anlegg, smiler Myrholt og viser frem det meste av tekniske installasjon ute på anlegget.
– Nå har vi designet og produsert et nytt oksygen-nett, med færre koblinger enn dagens. Det gjør også at vi kan heve oss til neste nivå, sier han.
Den tette notposen skiller de fra de andre, men for sikkerhets skyld har de montert ei ekstra not rundt.
– Ikke først i smoltkøen
Fisken som står ute her i dag, er omtrent 400 gram, og ble satt ut som smolt på rundt 80 gram i mai. De skulle gjerne hatt større smolt.
– For å få en bedre produksjon, skulle vi gjerne hatt noe smolt på 100 gram og noe på rundt 300 gram, det hadde vært det optimale, sier Øksnes.
– Som liten uavhengig oppdretter stiller vi nok ikke først i køen, da får vi gjerne ikke den størrelsen og kvaliteten vi ønsker, sier Thomas Myrholt. Det er i den første fasen i sjøen, Akvafuture fortsatt opplever høy dødelighet, noe de gjerne skulle hatt lavere.
Dødelighet er svært lav. Kun 3,5 prosent dødelighet er snittet for de siste tre generasjonene. Det er 80 prosent lavere dødelighet enn i næringa generelt. Det er like etter utsett, og som følge av varierende kvalitet og størrelse på smolten, at dødeligheten er høy. En drøy måned etter utsett, har vi knapt død fisk i anlegget, sier Myrholt.
Merden som står her i dag, ble designet i 2015 og har gjennomgått visse modifikasjoner.
– Nå ønsker vi å bygge et fjerde anlegg, basert på det vi har erfart til nå. Da vil vi øke merdene fra 90 til 120 meter, noe som reduserer investeringskostnad per kilo produsert fisk vesentlig. Kapasiteten vil nær tredobles, sier han.
Høy andel Superior
Første kvartal i år har Akvafuture slaktet vel 2.100 tonn sløyd laks. Det var Mowi som kjøpte og slaktet laksen ved slakteriet på Herøy. Kvaliteten på fisken som leveres er superior.
– Våre slakteresultater i år viser at 97 prosent av fisken er superior kvalitet. For næringen ellers hører vi om tall på rundt 60 prosent, som ikke blir nedklassifisert. Dette gjør at vi klarer å drive lønnsomt. God velferd, er også god økonomi. Dette vil bare bli viktigere og viktigere, med økte kostnader på innsatsfaktorer, sier han.
– Det er ingen andre steder som driver som oss. Her har vi verdens største testanlegg for lukkede merder. Vi regner med det er interesse for å holde det i gang. Selv om det prates om teknologinøytralitet, så er jo det vi har, én vei fremover mange anser som aktuelle.
– Jeg regner med vi får videreføre det, med en forlengelse av de tre FoU-konsesjonene. Det er bygd opp et vanvittig kompetansemiljø på lukkede merder. 30 ansatte har gjort dette i kommersiell skala siden 2016 nå, avslutter Thomas Myrholt.