Stiglitz om globalisering og inflasjon: – Det er ikke et etterspørselsproblem, det er et tilbudsproblem

Økonomiprofessor Joseph Stiglitz tror ikke på en gjentakelse av 1970-tallets lønns- og prisspiral.

Han tegner opp et bakteppe med kriser: Pandemi, inflasjon, klima, inflasjon, krig i Ukraina og det han kaller “rise of populism”. Nobel pris-vinner og tidligere sjeføkonom i Verdensbanken, professor Joseph Stiglitz, understreker at de sammenvevde problemene ikke er av nyere dato.

– Vi begynte faktisk med en deglobalisering før pandemien. Det begynte allerede ved finanskrisen i 2008. Pandemien gjorde at vi måtte revurdere globalisering, sier Stiglitz, hovedtaler under årets AquaVision.

Knapphet
– Selv i en stor økonomi som USA så vi at vi ikke klarte en gang å produsere beskyttelsesutstyr, ansiktsmasker og oksygenmaskiner. Og barnemat – vi kom i en massiv knapphetssituasjon. Ett selskap dominerte barnematproduksjonen, og problemer i ett enktelt selskap skapte et stort problem for befolkningen, fortsetter 79-åringen.

– Jeg mener det ligger en stor advarsel der. For stor konsentrasjon. Vi trenger diversifisering, sier Stiglitz, og viser eksempelvis til Tysklands avhengighet av russisk gass. – De burde heller vært avhengige av norsk gass – eller grønn energi.

– Likeledes så vi en knapphet på vaksiner. Det ble utviklet et vaksine-apartheid, bemerker han.

Globalisering gir også utfordringer knyttet til mat, mener Stiglitz.

– Mange U-land er bekymret for matvareknapphet og vil bygge matlagre, noe som er i konflikt med WTOs interesser. Likeledes strid om fiskerikvoter, som kan gi konflikter mellom land.

Tidsepoker
– Når det gjelder inflasjon; har vi en lønns- og prisspiral som vi hadde på 70-tallet? spør han retorisk. – Jeg mener vi bør være forsiktige med sammenligne tidsepoker. Da var det begynnelsen av en periode globalisering, nå er vi på slutten av en periode med globalisering. Og vi har aldri stengt ned verden som vi gjorde med covid-19. Vi har ingen erfaring med det, påpeker han.

En del av utfordringene ligger også i hvordan næringslivet er bygget opp og organisert.

– Vi har basert oss på “just in time” varelagre, noe som gjør at vi sparer litt penger på kort sikt, men det betyr at vi ikke har mye lagre. Og leverandørene har også “just in time” lagre. Og leverandørene til leverandørene har “just in time” lagre. Når en da får en knapphet, blir det et omfattende problem, sier han og viser som en illustrasjon til problemene innen bilproduksjon og dets avhengighet av microchips (halvledere).

– Jeg tror ikke vi får en lønns- eller prisspiral som på 70-tallet, oppsummerer han.

– Hvis du ser på verdensproduksjon av korn, ikke eksport av korn, er det stor ledig kapasitet.

Ett våpen
– Og verdensøkonomien – hvor går vi? Mange økonomer mener vi vil gå inn i resesjon. I prinsippet kan vi dempe økonomien. Ved å dempe aktiviteten, ved å ta ned inflasjonen. Du trenger ikke drepe økonomien.

– Det er ikke et etterspørselsproblem, det er et tilbudsproblem, påpeker han.

Stiglitz advarer mot å løse utfordringene ved å utelukkende bruke sentralbankene.

– Sentralbankene har bare ett våpen, å øke renten. Men det øker ikke tilbudet av olje, biler eller mat. Det, inflasjonen, har blitt et politisk problem. Og mediene har en del av skylden. I avisene leser vi at det er den høyeste inflasjonen på 40 år. Men i USA snakker vi om 8-9 prosent inflasjon. Det er ikke “runaway inflation”. Vi må adressere tilbudssiden: Bedre immigrasjonspolitikk, ekspandere matproduksjon – og prisgarantier for energi burde kunne gi mer olje og gass.

Innen mat forteller Stiglitz at det de siste tiårene er overproduksjon som har vært problemet.

– Myndighetene har betalt bøndene enorme beløp for ikke å produsere mer mat. Det er ikke et langsiktig problem med tilbud. Vi har kapasitet til å produsere mer, men det er noen problem, herunder klimautfordringene. Klimautfordringer vil kunne gi urolighet og kriger. Og kriger vil kunne gi tilbudside-problemer. Europa og Amerika har stor kapasitet til å produsere mer. Befolkningsveksten der vil stabilieres. Befolkningsveksten vil skje i stor grad i Afrika, og de vil ha problemer med å produsere nok mat.

Han fremhever derfor bærekraft som en sentral bærebjelke i matproduksjonen.

– Globalisering av tilbud har potensiale for å glatte ut usikkerhet, for eksempel med vær, men jeg vil konkludere med at vi har fått en påminnelse om hvorfor det er viktig å fokusere på klima og mat. Matknapphet har gitt økende ulikheter og politiske uroligheter. Og i denne tiden, at det kommer på toppen av pandemien, gjør at vi kan vente enda mer ustabilitet enn det vi har sett de siste årene, avslutter Stiglitz.