Regjeringen vil skumme fløte av oppdrettsnæringen – ikke utvikle den

Blir oppdrett kun en salderingspost i statsbudsjettet?

Den lenge etterlengtede fargeleggingen av trafikklysene kom i dag. Men særlig store overraskelser var det ikke. Grovt sett ble det rødt i vest og grønt i nord. Som ventet. Oppdretterne i nord er igjen de heldige. De kan vokse.

Skjønt heldige og heldige, fru Blom. De må betale for det. Veksten er ikke på billigsalg. Unntaksveksten koster 200.000 kroner tonnet. Det er den ene prosenten som går på fastpris. Auksjonsprisene er ikke avgjort ennå, men signalene fra regjeringen er utvetydige: Det blir dyrere enn sist.

Regjeringen vil balansere debet og kredit i statsbudsjettet. Hente inn skattepengene på forhånd. Betale for sykehjemsplasser, barnehager, jagerfly eller tunneler.

Skjerpet
Dette kommer i tillegg til høstens skatteforlik, hvor formueskattens verdsettelsesgrunnlag og sats ble skjerpet markant for privateide ikke-børsnoterte oppdrettselskaper. Skatteskjerpelsen har sendt flere mindre og mellomstore oppdrettere på skatteflukt til Bø i Vesterålen. Disse, og flere andre, har åpnet døren vidåpen for både salg og børsnotering.

Exit. Fremtidens oppdrett blinkes ut for børskjemper og utlendinger. De sistnevnte betaler ikke formueskatt i det hele tatt.

Det er bakteppet når oppdretterne altså skal regne på og bla opp for vekst. Her skal en være både grunnleggende optimist og ha is i magen. For fortsatt summes det om omkamp for grunnrenteskatt, både i mediene og i korridorene på Stortinget.

Melke
Med tre kvart år i regjering synes fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) så langt å være mest opptatt av å høste. Melke oppdrettsnæringen. Over skatteseddelen eller i betalt vekst, reelt sett en form for forskuddskatt. Begge deler går rett i statskassen.

Markedet skriker etter mer fisk. Visjonene fra regjeringskvartalet er fraværende. Statsråd Skjæran har ikke fått på plass et regime for oppdrett til havs. Han har ikke lagt til rette for konsesjoner for lukkede anlegg i sjø – eller andre mørkegrønne eller teknologiske løsninger som kan bidra til å løfte og utvikle næringen. Landbaserte anlegg kan en imidlertid fortsatt få bygge uten å punge ut for konsesjonene – på samme vis som i utlandet.

Regjeringskollega og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) nøyer seg med å passe pengesekken – og vil ikke score kjappe poeng i distriktsnæringen fremfor noen her til lands.

Tilbake står altså vestlandsoppdretterne, særlig de mindre og privateide, med Svarte-Per. På med håndbrekket – igjen. Men de kan i hvertfall trøste seg med en ting: De slipper å ruinere seg på å finansiere egen vekst.