Når inflasjonen spiser av etterspørselen

«Inflasjon» er blitt et av årets hyppigst brukte ord. Og det vil merkes både på tallerkenen og i lommeboken.

En kompis av meg driver pub. Et vannhull i byens mest populære utelivsgate. Han uttalte nylig at aktiviteten har tatt seg opp de siste månedene, og er nå nesten like høy som før pandemien.

– Men folk har dårligere råd. Rentene stiger, strømregningen blir større – alt blir dyrere, sa han.

Bytte
Situasjonen er ikke ulik hvordan det ser ut i andre byer og land.

I Storbritannia har pubkjeden Young’s, som driver 200 puber rundt om på øyriket, sett seg nødt til å ta laks av menyen. Inflasjonen er den høyeste på 40 år, og konsernsjef Patrick Dardis vil «holde på marginene» ved å bytte laks med ørret.

Kjøpekraften er under press.

Også i svenske dagligvarebutikker merkes det.

– Før kunne vi ha fersk laks for 99 kroner kiloet, nå kan den koste opp mot 300 kroner kiloet. Det er ikke så mange som vil handle laksefilet til oksefiletpris, sier Lindah Ryman, fiskeansvarlig hos City Gross Nyköping, til den avisen Fri Köpenskap.

Også der byttes laks ut med billigere alternativer, som torsk og uer.

På samme vis dras substituttene opp i pris. Alt blir dyrere.

Endres
Mat må man ha, men en kan alltids se seg om etter billigere alternativer. Totalbudsjettet for handlekurven endres ikke selv om de fleste varene har blitt dyrere. Noen av varene vil bli valgt bort.

Det er dette som kalles «demand destruction». Det som inntreffer etter en voldsom prisvekst, og som gradvis vil balansere tilbud og etterspørsel på et lavere priskryss. Kunden får dårligere råd. Og ser seg om etter noe annet – eller slutter å kjøpe varene.

For et marked som laks, som har sett en eksplosiv prisøkning i 2022, krymper volummarkedet. Segmenter med lav eller redusert kjøpekraft forsvinner. Premiumsegmentet, de med tjukkest lommebok og både vilje og evne til å kjøpe, består.

Magre
Så kan en anføre at den magre tilbudssiden uansett tilsier at det blir mindre fisk tilgjengelig i markedet. Det er ikke nok til alle. Og da må prisen opp.

Haken er at det nye og rekordhøye prisleiet ikke er kommet ut til sluttkundene. Ikke ennå.

Røykeriene og foredlingsselskapene handler stort sett laksen inn til spotpris, og selger videre på faste og for tiden rabatterte langvarige kontrakter til supermarkedkjedene. Dette innebærer at mellommannen, foredlingsbedriften eller grossisten, kommer i en skvis, mens supermarkedkjedene fortsetter å pushe laks hvis salgspris ikke reflekterer den underliggende spotpris.

Denne utviklingen går helt til kontrakten løper ut og skal reforhandles med mellomleddet. Først da slår det nye og betydelig høyere prisnivået inn – og sluttkunden merker det på kasselappen. I neste omgang kutter sluttkunden sine innkjøp av laks, og etterspørselen faller. Da kommer også spotprisen under press.

Etter den søte kløe kommer den sure svie.