Dyrker frem eksklusiv barnemat til rensefisken med vann fra Vanvikan

C-feed skal doble produksjonen av hoppekreps neste år.

C-feed ble etablert i 2014, med utspring i forskningsmiljøet ved Sintef Fiskeri og Havbruk. Forskningsstiftelsen hadde over flere år dyrket frem en type hoppekreps som de ga som mat til yngel av flere saltvannsarter. Deretter klarte de å få de til å overleve i store oppdrettskar. Dermed startet arbeidet med å bygge en fabrikk som kunne produsere hoppekreps i Vanvikan utenfor Trondheim.

Produksjonslederen ved anlegget til C-Feed er Anders W. Ranheim. Han kjenner hoppekrepsens hverdag bedre enn de fleste.

– Vi bruker renset sjøvann. Vi tilfører lys og Co2 og gjødsler og mineraler. Det er en oppskalering som er metoden. Starter med små fingerbøl som skaleres oppover i størrelse, hele veien til sluttproduktet, C-podz, forklarer Ranheim.

– Her i karene er det vi må regne som påvekst-avdelingen vår. Her blir det lille dyret frem til de er gamle nok til å produser egg for oss, noe som tar to uker. Da overføres den til de litt større produksjonskarene, sier han.

Det er ikke rent få skapninger i karet med 6.700 liter vann. Her skapes kopepodene, som er startfôret til rensefisken. Her svømmer i overkant av 200 millioner hoppekreps, som er gått fra nauplier-stadiet ved utklekking til kopepodie-stadiet nå. De blir litt over en millimeter når de er fullvoksne.

– Her er det en høy tetthet, så vi teller ved å ta ut én milliliter vann, som vi teller individer i. Deretter er det en enkel matematikk for å komme frem til i overkant av 200 millioner, smiler Ranheim. Han forteller det er god omrøring i dette karet, så fordelingen av hoppekreps i vannet er veldig bra.

Man blir hva man spiser
Hoppekrepsen lever av alger, og det er selve produksjonen av denne som mat som er det som er mest krevende i produksjonen. Nå er det røde alger som står på menyen.

Algene produseres av sjøvann fra Vanvikan, som tilsettes de nødvendige remedier og mineraler før dyrkingen av alger starter.

– Halvparten av det vi gjør er matproduksjon, og den tar en større del av anlegget her enn karene med hoppekreps. De spiser ganske mye egentlig, og de blir som det de spiser. Gir du de dårlig mat, blir det også dårlig egg og hoppekreps, sier han. Hoppekrepsen er dermed ikke så annerledes enn den mer kjente arten som vandrer rundt på to føtter.

– Algen er allsidig, med høyt innhold av fettsyrene DHA og EPA DHA EPA, som er all nødvendig næring dyret trenger for å lage næringsrike egg, sier Ranheim. De driver også en god del innovasjon og forsking på nye og forbedrede typer alger til matproduksjon.

Flere risikofaktorer å følge med på
Det er en rekke risikofaktorer med en slik produksjonssyklus, og ikke minst med så små dyr.

– Tettheten i karene avhenger veldig av hvor mye mat vi har tilgjengelig. Det er tilgangen på mat som er den begrensende faktoren for hvor mye vi kan produsere. Risikoen er at vi ikke har nok dyr, eller at vi får for høy dødelighet i et forsøk vi gjør. Det handler om å teste graden av tetthet og mengden mat, sier Ranheim.

Foredler hoppekrepsens nye morsmelk
I innovasjonsavdelingen strømmer gulfarget vann gjennom en rekke plastrør, Det blir en annen type alge, de skal bruke i første fase av krepsens liv.

– Denne er mindre, og kan være det vi kan kalle bedre barnemat, eller en form for morsmelk. En diett vi kan gi den før den går over til rødalgen, som er mer mat for voksne, forklarer han.

Ranheim har jobbet åtte år ute på sjøanlegg tidligere, også som driftsleder for sjø- og stamfiskanlegg hos Marine Harvest på Frøya.

– Her jobbet jeg lenge på en strømutsatt lokalitet, og så hvordan de ulike rensefiskene, bergnebb, berggylt og rognkjeks virket. Jeg mener den beste egnede fisken er berggylt, mens rognkjeksa passer bedre i kaldere sjø og på vinteren. Når lusesesongen setter inn, og sjøtemperaturene stiger, er nok berggylta den beste, mener produksjonslederen.

Tar nye skritt etter emisjon på 40 millioner
I fjor høst hentet C-feed 40 millioner kroner i ny kapital, inkludert en soft funding fra Innovasjon Norge på 13,5 millioner kroner. Selskapet ble verdsatt til 65 millioner kroner, og inn på eiersiden kom blant annet eid av familiene Måsøval, Olaisen og Grieg. Med den friske kapitalen skal C-feed ny steg fremover.

Les mer her: Fire lakseoppdrettere skyter inn penger i emisjon på 40 millioner kroner i C-Feed

– For oss handler veldig mye nå om å optimalisere driften. Karet har jo en bæreevne og en vil jo nå bæreevnen til slutt, og hvor grensen for tetthet og fôring går, sier Ranheim.

– Vi har kommet veldig langt i produktutviklingen nå, og har en skalerbar produksjon. Planen for 2023 er å doble produksjonen, så fra høsten blir det å bygge ut her. Det er først og fremst produkter for andre arter enn berggylt veksten vil komme fremover, sier han.

– Mye fremover vil være videreutvikling av vårt produkt og optimalisere produksjonen. Det er en stor etterspørsel, og langt mer enn vi kan levere i dag. Særlig nå er torskemarkedet som presser på, forteller Ranheim.

Mikroskopiske studier i laboratoriet
Inne i laboratoriet finner vi tre av de ansatte. De to som har sine øyne rettet på hoppekrepsen gjennom mikroskopene er Lisbeth Nordtiller og Bjarne Schultz. Sistnevnte sitter og teller kopepoder.

– Det er i i forbindelse med et forsøk der de blancherer eggene for å ta vare på næringsinnholdet i dem, rett og slett for oppbevaring, forteller Lisbeth Nordtiller. Hun forteller de i tillegg til forskning, har mange oppgaver knyttet til oppfølging av produksjonen. Særlig med tanke på kontroll og overvåking av kvalitet på vann og egg, men ikke minst i produksjonen av algene.

I laboratoriet er også austevollingen Anna Aase, som nå jobber med å desinfisere egg.

– De eggene er fra kar med dyr som vi har testet litt ulike dietter på. Jeg tar derfor ut en del egg for å se hvor godt de holder seg over tid, hvor bra de klekker og hvor stor overlevelse de har. Det for å finne frem til en optimal diett, sier Aase.

Produksjonslederen forklarer at de sjekker hvordan hoppekrepsen spiser ved å se på den i mikroskopet. Jo mer magen farges rød, jo mer spiser den, enkelt og greit.

Ute i algeproduksjonen er Osman Yusuf Amey.

– Jeg høster egg, spyler kar og for det meste jobber med algeproduksjonen og har vært her siden 2016. Ingen spesiell utdannelse, men lært alt fra grunn av i bedriften.

Eksklusivt sluttprodukt
Én flaske med ferdig produkt fra C-feed, inneholder 100 millioner hoppekreps. Av den literen med væske, er det 300 milliliter med egg. Resten er lagringsstoffer som simulerer sjøbunnen. Dette er dyre dråper med eksklusiv kreps. Her prises det ikke per liter, men pr. egg. Det vil si per million egg for å være mer nøyaktig.

Prisen er ikke for den skvetne. Prisen settes per million hoppekrepser. Ranheim ønsker ikke å si noe om prisen på kassalappen, men russisk kaviar blir rimelig i forhold.

– Blant annet ser vi over 50 prosent økning i overlevelse på grunn av kopepoder de første ukene med fôring av berggylt. Bærekraft handler om å redusere svinn og få frem en sterk berggylt. Nå er det langt størrelse overlevelse hos berggylta, takket være C-feed vil nå jeg si, avslutter en stolt produksjonsleder, Anders W. Ranheim.