Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran åpnet lanseringen av Fiskehelserapporten 2021 med tydelige forventinger til næringen når det gjelder biologi. Skjæran uttalte at dersom vi skal fortsette å være verdensledende innenfor lakseoppdrett så må dødeligheten ned. Ministeren presiserte dessuten betydningen av god helse og velferd for omdømmet til produktet norsk laks. Vi forventer at dette følges opp med handling.
Gjennomsnittlig dødelighet i norsk fiskeoppdrett har på landsbasis vært rundt 15 prosent de siste fem årene. I 2021 var det ingen produksjonsområder som i snitt hadde under 10 prosent dødelighet. Størst dødelighet ble registrert i PO4 hvor snittet var 22,5 prosent (Fiskehelserapporten 2021, Veterinærinstituttet).
For å snu denne trenden, må ledelsen på politisk- og selskapsnivå i større grad ta sitt ansvar for fiskehelse og velferd. Disse er viktige aktører som setter premissene for næringen. Tallene fra Veterinærinstituttet viser at halvparten av lokalitetene, har produsert fisk med både lavere dødelighet enn 10 prosent og høyere dødelighet enn 22,5 prosent. Denne enorme variasjonen viser at potensialet for forbedring er betydelig. Hvordan kan lokalitetene med størst dødelighet stimuleres til å lære av “de beste”?
Ragnhild Hanche-Olsen, Tekna.Konsekvenser av Mattilsynets ressursmangel
Høsten 2021 ble det satt søkelys på dyrevelferdsmessige konsekvenser av Mattilsynets ressursmangel. I et opprop fra ansatte i Mattilsynet ble sammenhengen mellom økonomiske kutt, nedbemanning og oppfølging av krevende saker beskrevet.
En belastende arbeidshverdag med sterkt manglende samsvar mellom oppgaver og budsjett ble skildret, og kompetanseflukt som følge av dette. Kronikken omhandlet ikke akvatisk sektor, men er dessverre relevant også for oppdrettsnæringen. Harde krav til prioritering gjør at kun de mest alvorlige hendelsene blir fulgt opp.
I tillegg til en økonomisk nedprioritering av Mattilsynet, så ser vi at forbedring av dagens fiskehelse og -velferd holdes tilbake på grunn av et defensivt Nærings- og Fiskeridepartement. I vilkår for tildeling av ulike former for produksjonsvekst er helse og -velferd gjennomgående ikke nevnt. Dette til tross for at risiko for alvorlige helseutfordringer knyttet til ny produksjonsteknologi er godt kjent. Det er dessuten et problem at det kun måles på lakselus og ikke dødelighet i trafikklyssystemet da all produksjonsvekst burde ha god ivaretagelse av fisken som et premiss.
Ansvarliggjøring på selskapsnivå når det gjelder fiskehelse
Norge er ledende innen lakseoppdrett og har som mål å mangedoble produksjonen. For å kunne oppnå en bærekraftig produksjon må dødeligheten ned og velferden bedres. En viktig brikke for å komme dit er et regelverk og konsesjonssystem som er bedre fundert i helse og velferd til produksjonsdyret. I tillegg trenger vi et Mattilsyn med tilstrekkelig faglige og økonomiske ressurser til å utføre sitt mandat. Det må også inkludere tydelig ansvarliggjøring på selskapsnivå når det gjelder fiskehelse og velferd.
Aoife M. Westgård Aoife M. Westgård, leder AVF.Tekna og Akvaveterinærenes forening (AVF) har ved gjentatte anledninger vært tydelige på at det politiske fokuset må endres for å sikre næringens fremtid og en bærekraftig utvikling. Det blir kunstig å snakke om bærekraft i oppdrettsnæringen uten å omtale hvordan fisken selv har det.
– Belønn biologiske resultat
Dersom politikernes festtaler om bærekraftig utvikling og samtidig produksjonsøkning skal ha rotfeste i virkeligheten, så er det helt avgjørende med biologiske krav til videre produksjonsvekst. Det forutsetter også økte ressurser til Mattilsynet for å sikre tilstrekkelig oppfølging av fastsatte krav.
God fiskevelferd og sterk fiskehelse er positivt for omdømme, økonomi, markedsadgang og ikke minst hovedpersonen selv, fisken. Oppdrettshistorien har vist oss at tildeling av produksjonsvekst er et svært sterkt insentiv for rask fremgang og innovasjon i næringen. Det er på høy tid at dette virkemiddelet tas i bruk for å stimulere til forbedring innenfor helse og velferd, og samtidig premiere oppdretterne som allerede har lyktes i å knekke velferdskoden.
Hvordan ønsker vi at fisken i fremtidig oppdrettsnæring skal ha det?
– Belønn biologiske resultat som næringen kan være stolte av og som fremmer merkevaren norsk laks.
