Krigen setter en effektiv stopper for fiskehandel.
– Etter at alle våknet i sjokk av krigen, og utvidelsen av denne i løpet av helgen, ble det bestemt, selv om det ikke foreligger et importforbud, at vi skal ikke levere fisk til Hviterussland. Og til Ukraina kan vi ikke levere på grunn av krig.
Det sier Alexander Leonchenko (48) til iLaks.
Sammen med broren Viachaslau Leonchenko (42) driver han Ice Seafood, som eier 50 prosent av eksportfirmaet Firda Seafood. Den andre eieren er Firda Seafood Group, heleid av fiskeoppdretter Ola Braanaas.
To markeder
– Vi har solgt laks og ørret til Ukraina og Hviterussland, stort sett de to markeder, men ikke nå lenger. Ingenting.
Hviterusseren er utdannet fra NHH, bosatt i Bergen og har drevet med eksport herfra i en årrekke.
– Siden vi startet Leofish i 2006, og sammen med Sjøtroll Havbruk etablerte Ice Seafood, har vi levert laks og ørret i Ukraina og Hviterussland, markedet hvor vi er fra og hvor vi har våre røtter, sier Alexander Leonchenko.
Les også: Nå er det på tide å kutte ut sjømateksporten til Hviterussland
I 2020 omsatte Ice Seafood fisk for 609 millioner kroner. Men nå er det ikke forretninger som er øverst på agendaen:
– Vi har daglig kontakt med våre kunder, og prøver å snakke med dem og oppmuntre dem så godt vi kan. Jeg har en venninne fra gamle Sovjet som sitter på Metroen i Kyiv sammen med et barn. De deler ett brød. De bruker Metroen som bomberom, de er redde for å gå ut. Hun sier hun vil ut, men det er for sent å gå ut, og det er mange som henne, forteller han.
Som en familie
– Ukraina og Hviterussland var ett folk, som en familie, og så plutselig kom det noe så forferdelig som ingen kunne forutse. Og det er mennesker som lider, sier han beveget og tydelig preget av alvoret.
Ukrainians are shouting "go home" at Russian soldiers who have taken the city of Berdyansk, Ukraine.#Ukraine #Russia pic.twitter.com/V4d9Zen2kN
— Worldupdates ( Breaking ) (@itswpceo) February 28, 2022
– Jeg håper de finner en en løsning, at en snakker sammen, jeg håper de finner en løsning. Jeg vet de forhandler nå. Det er bra at folk snakker og prøver å løse dette. Det som skjer nå – det går ikke. Vi bare håper at det blir best for for alle. At sivile, kvinner og barn, slipper å lide, og kan leve et normalt liv.
– Alle kjenner andre verdenskrig, da alle sto sammen, men nå skjer det noe som ikke skal skje i vår tid. Jeg håper at mange ser alvoret i dette og jeg håper de finner en fredelig løsning på dette, sier Leonchenko.
Han har både mor og svigermor hjemme i Hviterussland.
– Selv om de har visum til Norge, har de problemer med å reise ut. Og vi vil gjerne få dem over, men det er ikke så lett. Det går ikke fly, det går ingenting. Vi håper Turkish Airlines kan gå om noen dager, slik at de kan komme via Istanbul.
Informasjon
– De har kanskje ikke samme informasjon som oss om det som skjer, legger han til.
– Min mor bor i en liten by utenfor Minsk. Hun jobber fremdeles som lærer. Hun er snart 75 år, har vært lærer hele sitt liv, sier han, og legger til at faren døde for to år siden.
Han følger kontinuerlig med i mediene for å fange opp de siste nyhetene fra krigen.
– Å bistå handel er en ting, det kan en forandre til andre markeder, men her er det snakk om mye mye mer enn business. Her er det snakk om liv og død. Vi snakker egentlig om at hele planeten står i fare, sier Leonchenko.
– Vi håper at de vil møtes og snakke sammen og prøve å løse dette, gjentar han.
