Siden Nofir ble startet har vi sett et stort skifte i fiskeri- og oppdrettsnæringen. Foruten å ha klart å få på plass et solid system for retur av brukte redskap i næringa, så har vi sett hvordan holdningene – med tanke på bærekraft og gjenvinning – har endret seg.
Likevel er det noen utviklinger som bekymrer oss. Vi mener flere må tenke på gjenvinning og gjenbruk for å hjelpe oss som skal sørge for den.
Gjenvinning like normalt som deponi
For, i dag er bærekraft og sirkularitet ord på alles lepper, og gjenvinning av redskap i fiskeri- og oppdrettsnæringen har jevnt over blitt like normalt som det en gang var å deponere. Vi har med ord kommet veldig mye lengre enn da Nofir startet opp i 2008.
Alle disse årene senere har vi samlet inn mer enn 50.000 tonn avfall, noe som er bra for oss, for de som leverer redskapene sine til oss og ikke minst miljø og klima; hav og planet.
Men, det er fortsatt en vei å gå før vi kan si oss fornøyde.
Overraskende utvikling
Vi ser en økende mengde produkter på full fart inn på det norske markedet, som ikke kan materialgjenvinnes. Dette er svært overraskende i en hverdag hvor den sirkulære tankegangen har fått fotfeste og de fleste selskaper bruker ressurser på bærekraftsarbeid.
Man skulle tro at vi var klare for å komme oss dit at gjenvunnet materiale kan gjenvinnes også i neste ledd, ikke at vi skal gå tilbake til å produsere utstyr som kun kan brukes én gang.
Dette gjelder særlig når stadig flere, fra myndigheter til privat næringsliv legger opp til at vi skal gjenbruke – i tillegg til å gjenvinne – mer.
Vi trenger mer samarbeid
Om Nofir kan gjenvinne redskapene vi får inn avhenger i stor grad av materialvalg og økologisk, langsiktig design. Dette kan i stor grad forløses av mer samarbeid på tvers av verdikjeden.
Vår erfaring er at samarbeid med både store og mindre produsenter bidrar og har bidratt til en langt mer helhetlig tenking fra start til slutt. Sammen deler vi kunnskap som gir oppdretterne muligheten til å ta bærekraftige utstyrsvalg, som igjen gjør redskapet mulig å gjenvinne og i aller beste fall gjenbruke.
Vi som tar imot produsentenes redskap på andre siden av verdikjeden vet at små, men viktige endringer, kunne bidratt til langt mer gjenvinning. Det er derfor samarbeid er så viktig.
Mer samarbeid betyr mer helhetlig tenkning fra start til slutt, noe som igjen betyr mer gjenvinning.
Marint avfall er en ressurs
NHO mener at bærekraftig ressursutnyttelse fremover i større grad vil avhenge av at «ting skal vare lengre», «designes for langvarig bruk» og om å gjøre «avfall til en ressurs.» På et seminar i regi av NHO om samme tema sa Sjømat Norges Geir Ove Ystmark om norsk fisk at «alle deler av et produkt må sees på som en råvare, ikke avfall» – det samme må vi kunne si om marint avfall og redskap.
I regjeringens «Nasjonale strategi for en grønn, sirkulær økonomi» slår de tydelig fast at i henhold til avfallspyramiden, hvor gjenbruk er det beste alternativet, fulgt av materialgjenvinning – så skal det etterstrebes å gjenbruke mest mulig. I rapporten slår de også fast at oppdrettsnæringa er en av næringene i Norge med størst potensial for økt materialgjenvinning.
Fra europeisk hold kommer det også større krav om gjenvinning med Produsentansvarsordningen (EPR) som innføres i hele EU 1. januar i 2025. Ordningen vil føre til økte krav om materialgjenvinning, og er en tydelig pekepinn på hvilken retning vi skal.
Verden er med andre ord kommet dit at vi ikke lengre kan produsere ting uten også å tenke på hvordan vi kan gi det lengst mulig levetid. For å få dette til må det tas grep nettopp for å sørge for at sirkulariteten, gjenvinningen, og aller helst gjenbruken, øker.
Derfor ønsker vi i gjenvinningsbransjen oss mer samarbeid med leverandørene og resten av verdikjeden – fordi det vil bety mer gjenvinning, større miljøgevinster og mer bærekraft i fiskeri- og oppdrettsnæringa. Slik sørger vi for at marint avfall får en verdi.
