Nyttårsaften feirer halve mannskapet på «Aqua Lady» 15 år om bord

– Det så ut som en fjøs.

Ved kai rett nedfor Salmon Center i Bodø, har «Aqua Lady» lagt til for å feire nyttår og et aldri så lite jubileum. Tre av mannskapet kan i kveld markere 15 år i tjeneste om bord på vannets dame. De tre har gått samme skift alle årene de har jobbet for rederiet AquaShip. Det blir tid til feiring selv om alt er stengt, og byens befolkning er oppfordret til å bivåne det storslåtte fyrverkeriet via streaming.

Over den snødekte parkeringsplassen kommer kokken og lærlingen skyvende så godt de kan, på en velfylt handlevogn fra nærmeste matbutikk. Det ser ut til å være mer enn nok proviant for de kommende røde dagene. Søndag kaster de loss, og setter kurs for å hente fôr hos Cargill på Halsa i Meløy.

Fra finskjorta til fjøs
Askøyværingen John Olav Andreassen (44) har vært på «Aqua Lady» siden 1. januar 2007. Den gangen kom han som styrmann på hurtigbåtene hos Fjord1. Da båten ble bygget skulle navnet bli «Artic Lady», hos den gang Artic Shipping. Her fikk Andreassen også være med i prosessen med tegning og bygging av fartøyet.

– Første gang jeg kom ombord holdt de på å laste. Det regnet så mye som det kan på Vestlandet, så det var vann og sagspon overalt. Jeg som kom fra hurtigbåt var vant til hvit skjorte og slips ombord, men her så det så ut som en fjøs, mimrer skipperen med et godt smil og legger til at nå er absolutt alt helt på stell.

Har du vent deg av med slips og skjorte nå da?

– Ja det er det lenge siden jeg gjorde, ler han.

– De første seks årene var jeg styrmann og de siste ni årene har jeg vært skipper. Maskinisten og matrosen har vært med meg siden dag én, så det er en stabil gjeng her. Jeg har vært mer i lag med matrosen enn hun jeg er gift med, sier han.

Så matrosen er din work wife?

– Nja, nja, ja, det blir vel det, men det kan vel fort høres litt feil ut på trykk det da. Vi er omtrent like gamle og har unger på samme alder, så vi har blitt kokt godt i hop, sier Andreassen.

Matros Ronny Saltskår presiserer at han ikke er gift, men forlovet på hjemmebane.

Fjordfrende etablert
– Det er et veldig godt miljø ombord, og vi har det veldig kjekt. Mye variert arbeid langs hele kysten. Jeg har vel på det meste av anlegg fra Stavanger til Tromsø. Vi hadde jo base ut fra Florø i sin tid, da det het Artic Shipping. Da gikk vi kun for EWOS. For et par år siden ble Fjordfrende etablert, og med det et transportsamarbeid mellom Cargill og Skretting, sier Andreassen.

Dermed ble skipsleia betydelig utvidet for skipperen fra Askøy. Den 19. desember for fire år siden landet han og de to fem andre for første gang i Bodø. De hentet fôr på Halsa og seilte over Vestfjorden til Vesterålen og Sør-Troms.

Etter etableringen av Fjordfrende ble det også turer til Kristiansund og Stavanger. Mannskapet har i løpet av året hentet fôr ved alle seks fabrikker til de to produsentene. Nå laster de kun ved fabrikkene på Halsa og Stokmarknes.

Forut sin tid
– Denne båten var litt forut sin tid tilbake i 2006. Sammen med søsterskipet var vi de første som benyttet dynamisk posisjonering. Berøringsfri levering er en stor fordel i forhold til smitte. Det samme med ballast-systemet, som er tett og betyr vi ikke kjører inn ballast under lossing, men bare flytter fra side til side, sier John Olav Andreassen.

– Den gang var dekket lavt hele veien. Vi kjørte kun for EWOS i starten, og vi kunne laste 550 tonn i sekk og det samme i bulk. Etter en ombygging i to trinn, er det nå 1.300 tonn i bulk og 330 tonn i sekk. I 2012 satte vi en rekord, der vi på bare ti måneder hadde vi passert 100.000 tonn fôr. Det gikk i ett og vi hadde vel 4.000 tonn i uka. Det var ingen båt som hadde fraktet så mye fôr på ett år. Da fikk vi kake fra EWOS, forteller Andreassen.

Med sine 11 tanker passer båten godt til å levere til Nordlaks sin «Havfarm» i Vesterålen, noe de startet med for et drøyt år siden.

Pepperkakeskipsbyggere
Under dekk er kokken Bård Petter Svellingen kommet i gang med å teste komfyren som skal romme nyttårskalkunen. Denne gangen ble det ikke hel kalkun på gutta ombord.

Ifølge den lokale butikken skal byens befolkning ha rasket med seg det som fantes av hel fugl, så de må nok klare seg med bare brystene i år. Det mestrer nok kokken med fartstid fra Siem Offshore.

Rundt bordet i julestua har mannskapet samlet seg. Lærlingen Frode Saltskår er bror til matrosen. Styrmann Jens Henrik Venås Meland, må gni søvnen ut av øynene etter ei lang natt på broa. I stua står et aldri så lite juletre, godt festet med strips, både i taket og i kommoden.

På bordet har de plassert årets stolthet, det selvkomponerte pepperkakeskipet. Her har alle seks bidratt i konstruksjon og montering. Selve navnet på skipet, ble trolig vedtatt med såkalt simpelt flertall, og døpt en sen kveld i adventstiden.

Maskinisten Sergej Ananjev, som er er fra Klaipeda i Litauen, er en av de tre som i kveld kan feire 15 år ombord på «Aqua Lady».

Siden han pendler hjem hver gang det er turnusfri, har tida med korona vært slitsom, med testing og venting på karantenehotell.

Øvde med 330-skvadronen
Når de seks skal fortelle om året som nå er på hell, er det særlig en begivenhet som peker seg ut som minneverdig. I fjor var de med å redde en sjark som havarerte i Tjeldsundet.

– Redning og sikkerhet har stått i fokus, så vi tok kontakt med 330-skvadronen for å høre om de en gang kunne være med på øvelse. En dag de så vi var på vei i området, ringte de og sa de gjerne ville øve med oss.

– Et Sea King redningshelikopter kom flyvende inn i over oss i Skjerstadfjorden, og firte seg ned med redningsmann og båre. Det var en lærerik og spennende dag, forteller skipper John Olav Andreassen.

Når kalkunbrystene er fortært, skal mannskapet ta spaserturen opp til byens park. Det blir tale ved ordføreren, og et storslått fyrverkeri i det som en gang var sildebyen i nord, men blir Europas kulturhovedstad neste gang de tre jubilantene feirer nyttår her.