Et godt øye til rognkjeks.
Mørkvedbukta Forskningsstasjon ble etablert i 1988 som en del av NORD Universitet. Her er det rikelig tilgang på rent sjøvann fra 50 og 250 meters dyp, som forsyner to uteavdelinger og seks forsøkshaller. I en av hallene står en 28 år gammel stipendiat fra Porto.
Portugiseren Tiago Lopes (28) er midt i et industrielt doktorgradsstudium. Stipendiaten forsker på hvordan få bedre velferd gjennom ernæringsstrategier og selektiv avl, ved å forstå hvordan diett og stress påvirker fiskens helse. Og med det bedre dens evne til å spise lus av oppdrettslaks.
Tilbake i 2016 stod han klar med all bagasje ferdig pakket og flybillettene omtrent i hånda, da det plutselig oppstod trøbbel i en av lungene hans. Det skremte Lopes, som følte han allerede var noe sent ut til sitt besøk i Norge. Verre ble det da han oppsøkte lege, og fikk beskjed om at han hadde totalforbud mot å fly de neste tre månedene.
Da var det bare å finne frem Europakartet og lista over togselskaper. For til Inndyr skulle han snarest mulig. Det skulle ta fem døgn og 17 forskjellige tog før målet var nådd, forteller en tilsynelatende reiseglad Lopes til iLaks.
Tiago Lopes. (Foto: Steve Hernes)Analyser i Porto
Lopes står igjen på farten, og skal nå hjem til Porto med en rekke prøver i sekken. Denne mandagen går heldigvis både han og kjæresten ombord i et fly fra Bodø som tar de to til hjembyen på den Iberiske halvøya.
– Jeg har med prøver fra laboratoriet for videre analyse ved CIIMAR i Porto. l løpet av april neste år er jeg tilbake med resultatene og skal jobbe videre ut fra det, sier Tiago Lopes. Doktorgraden håper han å bli ferdig med som planlagt i 2023.
– Jeg er definitivt i rute. Det har gått fint hittil, og uten store overraskelser og forsinkelser, sier han fornøyd. Ikke minst takket være min veileder ved NORD Universitet Jorge Fernandes, sin umåtelige innsats, sier doktorgradsstipendiaten.
Doktorgradsstudiet er et samarbeid mellom Gifas, Skretting, Akvaplan-niva, Nord Universitet og Interdisciplinary Centre of Marine and Environmental Reseach (CIIMAR), ved Universitetet i Porto. De to sistnevnte bidrar også med egeninnsats.
Dr. Benjamín Costas ved dyrehelse og akvakulturgruppen hos CIIMAR, har bidratt godt med innspill til doktorgraden. I følge Lopes er forskningsgruppen der blant de beste i Portugal på dette området.
Lære av de beste
I løpet av sin masterstudie ved CIIMAR, ble det klart for Lopes at han ønsket seg til Norge.
– Mitt mål var en jobb innen næringsrettet akvakulturforskning, så jeg ba mine veiledere i Portugal om å finne prosjekter jeg kan jobbe med i Norge. Jeg ville lære av de beste, og var heldig siden Gifas på den tiden gjennomførte forsøk innen fiskeernæring som CIIMAR deltok i. Det førte til at min veileder fikk kontakt med en forsker i Gifas, og sommeren 2016 var jeg ved småskalaforsøk her i tre måneder, sier Lopes.
Tiago Lopes har et utall bilder av sin favorittfisk rognjeksen.Søt og vennlig
– Etter det oppholdet dro jeg tilbake til Porto for å gjøre ferdig masteroppgaven. Jeg trivdes veldig godt på Inndyr i Gildeskål, og ville gjerne tilbake sommeren etter for å jobbe som driftstekniker på småskala anlegget, sier Lopes.
– Det fikk jeg, og i løpet av sommeren 2017 spurte Ronald Jørgensen og Patrick Reynolds i GIFAS, om jeg ville fortsette forskningen og muligheten for planlegging og gjennomføring av en industriell doktorgrad i samarbeid med dem. Det var jeg absolutt interessert i. Kjæresten min sluttet i jobben sin og ble meg til Inndyr, sier han.
Hun har økonomisk utdannelse og erfaring, og med portugisisk som morsmål, fikk hun raskt en jobb i klippfisknæringen. Så vi trives her, smiler Lopes.
Inne i forsøkshallen i Mørkvedbukta står det tolv tanker. Alle har vært fylt med rognkjeks under hans forsøk. Rognkjeksen var rundt 60 gram da den kom, og er nå oppe i vel 300 gram etter tre måneder i Lopes sin omsorgsfulle pleie.
– Det er en søt og vennlig liten fisk, som blir vant til deg og kommer mot meg når jeg ser ned i tanken. Mitt mål er å bedre rognkjeksen helse. Vi har en moralsk forpliktelse til å ivareta helsa på fisken. Så lenge vi har fisken i vår varetekt, må vi ta godt vare på den, sier han.
Et godt øye
Et av hovedområdene Lopes undersøker i dette studiet er fiskens øyehelse.
Foto: Tiago Lopes– En stresset fisk bruker langt mer næringsstoffer. Uten et fôr med riktig sammensetning og nivå av disse, får den helseutfordringer. Noe av det vi ser som kan være relatert til dette, er utviklingen av øyekatarr, forklarer Lopes.
– I studiet følger jeg utviklingen av øyekatarr, og om dette er relatert til mangel på enkelte næringsstoffer. Øyehelsen blir dårligere jo gråere pupillen er. Helst skal den være helt svart, sier portugiseren.
– Jeg er heldig som jobber med Patrick Reynolds i Gifas. Han har forsket på rognkjeks i mer enn ti år og er veldig opptatt av fiskens øyehelse.
– Tilgjengelig fôr i dag er ikke tilstrekkelig tilpasset denne fiskearten, og sammen med andre faktorer som stress kan fisken oppleve høy dødelig og sykdom.
– Mitt mål er å forstå hvordan stresset påvirker rognkjeksen og hvordan rett diett kan bidra til en robust fiskehelse, for å møte de ulike utfordringene i laksenæringa, sier han.
– Forventer oppdretterne at rognkjeksen skal finne lakselusa, trenger den gode øyne for å se den, fastslår Tiago Lopes.
