«Tonny» er en fortelling fra andre verdenskrig via Sørishavet og Barentshavet til laksen langs kysten

Gammel dame med nykker.

Det er en lang og mangslungen historie i kjølvannet av «Tonny». Båten var under bygging ved Moss Værft & Dokk som hvalskuta «Krebs», men overtatt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942 som gjorde den til patruljebåt for Die Deutsche Kriegsmarine i Narvik. I dag har den langt mer fredelige og bærekraftige hensikter der den ligger ved kai utenfor Pelagia i Bodø.

Fartøyet har vært noen dager på Helgeland for å samle ensilasje fra oppdrettere på Herøy og på Løkta. I tankene er det rundt 100 kubikk ensilasje, men mer skal det bli. Neste dag går turen videre til Steigen for et par-tre hundre kubikk til, før den tar turen over Vestfjorden til Hordafôr sitt anlegg Brettesnes utenfor Svolvær.

Å seile over Vestfjorden er ikke noe nytt for Oddbjørn Berg Henriksen (58) fra Sørvågen vest i Lofoten. Han mønstret på som skipper for første gang i sommer.

Ombord allerede i 1986
Båten er derimot ikke noe nytt bekjentskap for Henriksen. I 1986 var han på loddefisket ved Jan Mayen for Ole Torrissen & Sønner fra Halsa. Den gang het båten naturlig nok «Ole Torrisen», etter at fiskebåtrederen kjøpte båten i 1961 og bygde den om til motor tråler ved Skudenes Notbarkeri & Slip. Da ble det montert en Wichmann to-takters dieselmotor med sju sylindre og 700 bhk, som noen år senere ble oppgradert til 1050 bhk, og går som ei klokke den dag i dag.

– Da jeg kom ombord i sommer ble jeg faktisk positivt overrasket over hvor godt vedlikeholdt alt her var. Jeg kjenner jo igjen båten godt utvendig fra 1986, men innvendig er mye blitt annerledes. Ikke minst er jo lasten noe helt annet i dag, sier Henriksen.

Utenfor sildesesongen er det stort sett lakseensilasje i tankene, men han var med å hente sildekapp i både i Lødingen og på Værøy i sommer.

Før han kom til «Tonny» og rederiet Barents Ocean, drev han fem år i et bunkersrederi. Lengst erfaring har han med fiskefartøy fra tidlig åttitall, men også en del offshore og frakt av fiskefôr.

Styrmannens første tur
– Det vi må ha i bakhodet hele tiden er at det er en gammel båt og motor. Det er ikke bare å kjøre hardt på. Ikke er det enkelt å få tak i deler heller om noe må byttes ut, sier Henriksen. I dag er det Vladimir Aksinovas som styrer maskinrommet, og snart kommer kokk og matros Lennard Rene Sandmo ombord. Styrmannen er Paul Wang (62), og har sin aller første tur nå.

– «Tonny» er ei gammal dame, men fungerer helt OK. Alle gamle damer har sine nykker, så det er greit for meg. Det er funksjonelt og up to date navigasjonssystemer, sier Wang fornøyd.

Etter å ha tjenestegjort som patruljebåt i Ofotfjorden, ble «Krebs» bombet av allierte styrker utenfor Hammerfest i juli 1944. Vraket ble overtatt av den norske staten i maidagene 1945, og satt i stand til det formålet den var tenkt. Døpt om til «Kreps» og leid ut et par år før den ble overtatt av Knut Knutsen i Haugesund, der den fikk navnet «Suderøy».

I ti år drev den hvalfangst i Sørishavet før den ble rigget av, maskin og kjeler demontert og skroget havnet hos Ole Torrisen & Sønner. I 1999 ble den ombygget til tanker for vann og seilte noen år som «Andrea», før den kom i drift med fiskeavsjær og ensilasje ombord som «Tonny» i 2007.

Seiler for Hordafôr
De siste par ukene mens båten har seilt langs Helgelandskysten har det vært bitende kaldt, vind, men stjerneklar himmel og lykter langs leia. Styrmann Wang har knapt sett dagslys mens han har stått på vakt.

– Jeg kjører stort sett i bekmørke hele tida. Transportetappene gjør vi unna stort sett på natta, og på anleggene om dagen. Det har vært kaldt, seileforholdene er bra siden vi seiler innaskjærs. Isen må vi håndtere og spyle med saltvann for å ha det trygt på dekk. Så vi ser frem til lysere dager, da har vi en fantastisk kyst å seile på, sier Paul Wang.

«Tonny» seiler som oftest i Nord-Norge, men også noe sørover til Hordafôrs anlegg. Han som styrer hvor båten til enhver tid skal være, er Per Olav Fjellgaard i Aquarius på Lovund. Hordafôr har fem egne båter med stort sett samme navn, så «Tonny» skiller seg ikke ut bare på alder og størrelse.

– Vi kommer oss til flåter der de store ikke kommer til, sier skipper Henriksen som nok erkjenner at det ikke er så veldig lav gjennomsnittsalder på mannskapet.

– Du får ikke ungdommen til å jobbe på så gamle båter. De har helt andre krav enn det jeg og de andre ombord har. Det kan jeg jo på en måte skjønne siden mange av de nye båtene har det jo finere inne enn ungdommen har det hjemme, smiler Henriksen.

– I bunn og grunn kan ha det så flott som bare det, men det koker nå egentlig ned til å ha et arbeid og trives med de andre ombord. Vi har mye av den samme erfaringa og kulturen ombord. Ikke minst har vi samme humor, så det går stort sett greit. Vi er jo bare fire ombord så det er lite hierarki her ombord, vi er ett team og alle må hjelpe alle, sier de to samstemt.

Selv om styrmannen er på sin første tur og skipper nyopprykket i sommer, ser de absolutt ikke ut som førstereisgutter, der de sitter i byssa med berlinerkrans, pepperkaker, smultringer og brente mandler. Kokken som mønstret av, sørget for at julestemninga var på plass før han tok juleturnusen hjemme.

Skipper Henriksen blir borte hjemmefra i hele førjulstida, så hjemme er det fruen som styrer hjemme til jul, men han sverger på at han vasket huset til jul før han dro.