Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg på «en aktiv næringspolitikk». Konturene av hva dette faktisk innebærer ser en nå klarere og klarere.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum varslet allerede i slutten av august ambisjoner om økt statlig eierskap i industriselskaper, herunder spesifikt nevnt Norsk Hydro, «for å sikre eierskapet til de grunnleggende naturressursene». Et kjøp av aksjemajoritet i Hydro, hvor staten allerede har negativ kontroll, vil beløpe seg til rundt 20 milliarder kroner.
Regjeringens wonderboy og grønne business-alibi, næringsminister Per Christian Vestre (Ap), har senere tonet ned planene om å kjøpe seg opp i statsdominerte selskaper. Vestre har overfor Finansavisen uttalt at han har «et pragmatisk syn på eierskap», og åpner også for å selge seg ned i statlige selskaper. Samtidig har han signalisert interesse for å bygge opp et statlig hydrogenselskap – formodentlig i konkurranse med private industriaktører.
Aslak BergeFinansiere
Grønn og fornybar energi er gjennomgangsmelodien når Vestre uttaler seg om regjeringens næringspolitikk – og fremtidens forretningsaktiviteter i Norge. Rent bortsett fra oljeindustrien da. Der er det business as usual – for å kunne finansiere gildet.
Mandag morgen varsler fiskeriminister og nestleder i Arbeiderpartiet Bjørnar Skjæran at et utvalg skal vurdere tidsbegrensede oppdrettskonsesjoner.
– Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av hele tillatelsessystemet i havbruksnæringen. I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at vi vil gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensede. Jeg har derfor bedt utvalget inkludere dette i sitt arbeid, uttalte Skjæran.
Vurderingene gjelder altså om fremtidige, ikke dagens, oppdrettstillatelser bør bli tidsbegrensede. Hvis Skjæran hadde rørt eierskapet for allerede utdelte konsesjoner i privat eie, ville massesøksmålene mot staten kommet ganske kjapt.
En tidsbegrensning, som er ikke ulik en tilbakefallsrett som en har sett for kraftkonsesjoner, er en annen vri for å overføre kapital fra private selskaper til staten. Konsesjoner, for både kraft og produksjon av laks, er blitt svært verdifulle.
Ideologisk
Dette er også i tråd med at regjeringen allerede, støttet av budsjettpartner SV, har varslet økt skattetrykk, herunder også høyere formueskatt. Det sistnevnt rammer norske kapitaleiere, og vil favorisere utenlandsk kapital.
Norsk privat eierskap vil slankes.
Ap og Sp har blitt valgt på løfter om å styrke velferden for den noe uklare gruppen «vanlige folk». Med en strømpris som løper løpsk, etter magasintømming gjennom sommeren, raskt økende inflasjonspress og utsikter til vesentlig høyere renter enn det vi har sett de siste årene, er det ingen knapphet på gode budsjettformål.
Planen om å melke det private eierskapet og hente kapital fra privat til offentlig sektor er ideologisk og knapt noen overraskelse etter åtte år med borgerlig regjering.
En effektiv overføring av kapital fra private lommer til offentlig sektor skjer forøvrig også, sannsynligvis noe utilsiktet, i kraftmarkedet. Rekordhøye strømpriser gir statlig profitt, overført fra private husholdninger, men rammer samtidig usosialt – dem av kategorien «vanlige folk» som i utgangspunktet har dårligst råd.
