Fikk ilddåpen som kvalitetskoordinator hos AquaGen da DNV kom på befaring

Mer enn God Nok.

Det er en tidlig morgen da iLaks avlegger AquaGen Steigen et besøk. I to dager har DNV saumfart anlegget på sin årlige revisjon for Global G.A.P. Vi har avtale, så vi ringer på døra og venter på at ledelsen skal ta vel imot. Det drøyer litt, så vi prøver igjen, og til slutt åpnes døra og vi møtes av vikarierende kvalitetskoordinator. Ledelsen er rimelig opptatt, så hun ble sendt for å ta imot og vise oss rundt. Kristine Theting (23) viser seg å være mer enn god nok til å gi en innføring i stamfiskens hverdag.

Ved sjøkanten her på Leines i Steigen kommune etablerte i sin tid Leinessmolt sitt anlegg her. Senere ble det til Mainstream Norway, før det skiftet navn til Cermaq i 2013. I dag er det seks år gamle anlegget, det mest moderne AquaGen har i dag. Vel 100 millioner rogn leveres fra den nordnorske stamfisken årlig, som er nær halve av selskapets totale produksjon for levering i Norge.

Kristine Theting startet i jobben i mai, men sammen med lærlingene viser de frem stort engasjement for og kunnskap om både anlegg og fisk.

Første revisjon alene
God Nok står det passende på genseren hennes, selv om det handler om alt annet enn rogn. God Nok viser seg å være en festival i Steigen, som Kristine Theting er engasjert i og med å arrangere. Ifølge arrangørene er God Nok følelsen som gjør deg trygg på det fine ved den du er, komfortabel med dine svakheter, og fornøyd med hvordan du bruker ditt talent, dine kvaliteter og dine muligheter på det som betyr mest for deg.

Om DNV mener det å være god nok kvalifiserer for sertifisering skal være usagt, men Kristine Theting tok imot inspektørene som kom på befaring. Det kan føre til svette på ryggen til noen og enhver.

– Trodde jeg skulle bli svett og nervøs ja, men det gikk faktisk veldig bra, ler hun.

– Det var min aller første eksternrevisjon der jeg var alene på kvalitetssiden, sammen med driftsleder. Har vært med tidligere, men bare som observatør. Så dette var en veldig positiv erfaring, sier Kristine Theting fornøyd.

– Noe er det jo alltids å bemerke, små avvik på forhold som vi allerede er i ferd med å ordne, så ingen overraskelser kom i revisjonen. Det var i så fall på ting som allerede er fokusområde for oss og som vi prøver å utvikle. Det er jo alltids en utvikling i denne typen drift, en kan aldri si en er helt ferdig utviklet. Det gjelder jo alt av prosedyrearbeid og risikovurdering. Det er et løpende arbeid, så da er det veldig bra å få feedback fra slike revisjoner på det vi har fokus på fremover for å komme videre, sier hun.

Kun de beste går videre
Når heldrakt og passende skotøy er på plass, viser Kristine Theting oss selve strykelinjen. Her henges stamfisken på linjen, åpnes og sendes videre i plastbakker til prøvestasjonen. Der tas det rognvæskeprøver av all rogn, før den går videre til skylling og selve befruktningen. Så er det ny skylling og inn i selve rognavdelingen. Her står Vilde Jakobsen og pakker ut rør til rognvæske og vevsprøver. Hver enkelt fisk får PIT tag, og det tas prøver av alle for å analysere blant annet genotype. Så det er stort behov for glass.

Jakobsen forteller hun gjerne vil jobbe i Steigen og oppdrettsnæringa, og håper på ledige jobber når hun er ferdig. Mer videreutdanning ser hun ikke for seg med det første, nå er det ut i arbeid hun ønsker.

Nå står det rundt 7.000 stamfisk i karene. Årlig tar de inn rundt 60.000 fisk inn i fjorden, og rundt 12.000 blir årlig send videre inn i landanlegget.

Ferden går videre inn til melkelabben, der etterbehandles melken de tar fra hannfisken. Det gjør de én til to ganger i uka. Ute i hallen står ti kar med stamfisk på mellom 12 og 15 kilo. I to av karene er det hannfisk, damene tar resten. To av karene er tomme, da de ble sortert ut i overigår, forteller Theting. Ved siden av er det også en hall med fire kar for hunnfisk.

Overrasket over de unge
Her inne treffer vi 17 år gamle Natalie Aabak fra Bodø og Steigværingen Morten Jenssen som har rukket å bli 55 år. Raskt konkluderer Theting og de to at de faktisk er den yngste og eldste av alle her på anlegget. Som andre-års lærling blir det mange tagninger av blodprøver, røkting og vasking av hall. Jenssen har nylig startet, og for første gang jobbet i havbruksnæringa. Sønnen jobber i bransjen, så litt kjenner han som stort sett har drevet landbruk til det som skjer her. Noe var derimot nytt for han.

– Det som overrasket mest er at det er så mange unge som jobber i næringa. Trodde at det skulle være mer eldre karer, og damer for den saks skyld, sier Jenssen.

Her ved sorteringsmaskinen kan de ofte være seks ansatte i sving når det skal sorteres.

– Noen må bruke håven, andre trucken og flere i prøvetaking. Det går gjerne én arbeidsdag på et kar med 1.000 fisk. Noen ganger trenger vi ikke ultralyd-sortere den, da den er sortert på forhånd. Da bare prøvetar vi fisken og det går raskere. Andre ganger prøvetar vi på forhånd, da tar vi bare ultralyd. Dermed går det raskere ved at vi slipper å ha noen på alle stasjoner i samme operasjon, sier Theting.

Det er litt erfaringsbasert, hva som fungerer for én gruppe fisk, og hva er det vi har behov for. Trenger vi tidlige resultater på prøvene, eller kan vi vente et par måneder, forklarer Kristine Theting.

– Det tas prøver av hver enkelt fisk, merkes med chip og scannes slik at prøvene kobles opp mot chipen den har og de sendes til lab for analyse. Slik får vi svar på hvilken genotype den har, så den plasseres i rette kar i forhold til modningen, forklarer Theting.

Ivrig voksenlærling
Ute i rognavdelingen står Christer Solhaug og tømmer rogn i sylindrene. Som voksenlærling skal han være ferdig og med fagbrev i 2024. Allerede er engasjementet for rogna og kunnskapen stor hos lærlingen. Telleren på skjermen viser at han har håndtert 1.050.000 rogn hittil i dag.

– Her sorter jeg ut ukurant rogn som går til destruksjon. Om et par uker skal vi finsortere med denne maskinen, som er enda nøyere med å luke ut ukurant rogn. Den kan ta ut rogn på størrelse, små øyne, eller andre ukuranser som ikke skal leveres til kunden, forteller Solhaug.

Det er ikke mange rognkorn som med det blotte øye som sees som ukurant. Når vi nærmer oss det som er rognas endestasjon på Leines, er den klar til pakking.

– Den desinfiseres nok en gang, før det tas ut 200 rognkorn pr 400.000 rogn for en siste manuell sjekk. Anlegget er bygd ut fra at det skal være enklest mulig logistisk og ergonomisk, med minst mulig manuell bæring. Det er en stor fordel med et nytt anlegg, forteller Kristine Theting.

Eget småbruk og lita jente
Kristine Theting er født og oppvokst i Steigen, og har nå bosatt seg med samboer og ei lita datter på et lite gårdsbruk bare ti minutt fra anlegget på Leines. Theting er rimelig sikker på at det er her hun ønsker å bo og arbeide. Etter å ha tatt bachelor i havbruksdrift- og ledelse ved NORD Universitet i Bodø, startet hun som røkter i Cermaq.

– Hos Cermaq jobbet jeg i fem år, før jeg så det ble ledig stilling her hos AquaGen. Da var det bare å trø til og søke jobb. I jobben som kvalitetskoordinator er jeg både på sjø- og landavdeling, bidrar i produksjonen, har ansvar for prøvetaking og sitter i kvalitetsforum sammen med de andre koordinatorene på AquaGens øvrige anlegg.

– Trives veldig godt i denne type stilling, der jeg har såpass fleksibelt med 40/60 fordeling i produksjon og administrasjon. Det gjør at jeg får delta i alle de spennende oppgavene både på land og sjø, perfekt for min del, sier en fornøyd vikarierende kvalitetskoordinator Kristine Theting.