Debatten som om formueskatt som pågår viser med alvor hva vi står overfor ved høstens valg. Argumentasjonen er helt surrealistisk. Arbeiderpartiet går inn i valgkampen og lover økt formueskatt. Partier AP vil bli helt avhengig av foreslår at norske eiere kan finansiere venstresidens skatteøkninger med salg av bedrifter. Dette er til å miste nattesøvnen av.
Arbeiderpartiet vil ikke ha flere norske milliardærer. Da øker forskjellene. De ser helt vekk fra at SSB har publisert tall som viser at inntektsulikheten har gått ned siden 2015. Dette er ikke godt nok hevder AP og viser til forskere som mener ikke utbetalt utbytte i bedriftene skal regnes med som inntekt på eierens hånd, før de er utbetalt til eierne.
Les også: Rødt-politiker ber Witzøe selge og flytte ut: – Det er fullt mulig å gå inn med statlige penger
At norske bedrifter eiet av nordmenn gjør det godt i en internasjonal konkurranse og skaper arbeidsplasser og skatteinntekter til landet ser de bort fra. Hvem skal da eie det kapitalkrevende næringslivet dersom vi ikke har norske kapitaleiere? Staten er svaret fra venstresiden og viser til at det har de drevet med før, for eksempel i Aker Holding. Da ble Staten påført et milliardtap.
Pytt Pytt..la Witzøe selge…flytt gjerne til utlandet også så har vi en milliardær mindre å bekymre oss over…dessuten går ulikheten ned om vi kvitter oss med slike rikinger…
AP sin taushet i den pågående formueskatt-debatten vitner om at AP stilltiende aksepterer en helt absurd politikk for norsk eierskap av næringslivet. Ikke rart. Arbeiderpartiet og Hadia Tajik klamrer seg til sine egne forskere og Frisch-senteret sin rapport når de hevder at økt formueskatt ikke hemmer næringslivet. De overser forskning og rapporter som viser at det kan true bedriftenes eksistensgrunnlag. Faktum er at forskeren Knut Røed hadde gjort seg opp meninger om formuesskatten lenge før Frisch-senteret fikk anbudet, og han startet arbeidet med utredning. Knut Røed, som er medlem av Arbeiderpartiets økonomiske råd, har ved flere anledninger uttalt at han mener at formuesskatten bør økes. Ikke rart AP klamrer seg til slikt tøv.
Professorene Kjetil Storesletten og Torfinn Harding har i et innlegg i DN hevdet at metoden som Frisch-senteret bruker, ikke holder mål. Storesletten forklarer også i NRK Politisk kvarter hvorfor Frisch-senteret sin rapport ikke har tilfredsstillende forskningskvalitet.
La meg illustrere den urimelige forskjellsbehandlingen formueskatten representerer mellom norske eiere og utenlandske eiere med et eksempel:
Gitt et norsk eiet oppdrettsselskap er verdt 800 mill. Anta 1% formueskatt, så skal de norske eierne betale 8 mill i formueskatt. For å ha det, må de ta ut cirka 11 mill i utbytte fordi eierne må sitte igjen med 8 mill etter skatt. For å kunne gi 11 mill i utbytte må selskapet ha 15 mill i overskudd siden de midlene også må skattes først i bedriften før utbytte kan utbetales. For 15 mill kan en alternativt til å betale formueskatt låne cirka 600 mill til rente 2,5%, og bygge et nytt slakteri eller kjøpe flett nye hypermoderne brønnbåter eller investere i andre risikoprosjekter som skal være med å skape fremtidens arbeidsplasser. Utenlandske eiere har således et gigantisk forsprang i konkurransen.
Det er også verdt å merke seg at bedriften må ha penger for å dele ut utbytte. Utbytte må også være i samsvar med regnskapslov. Statens krav om formueskatt tar ikke hensyn til regnskapsloven. Et selskaps økonomiske status er ofte til hinder for at det ikke kan betales utbytte. Det har vi mange eksempler på nå under Covid-19-krisen. Til sist, men ikke minst, så er det ofte nedfelt i lånevilkårene at banken skal godkjenne slike utbetalinger.
Før Korona hadde vi etter syv år med Høyre i regjering rekordlav arbeidsledighet og solid vekst i norsk økonomi. Fire av fem nye jobber ble skapt i privat sektor. Det er utviklingen vi trenger videre, derfor ønsker Høyre å trappe ned skatten på arbeidende kapital. Norge må i fremtiden skape mer og inkludere flere, ikke skatte mer!
