84 siders regjeringsdokument vil stake ut kursen for oppdrettsnæringen – to måneder før stortingsvalget.
– Havbruksnæringen har blitt en viktig næring i Norge og er vår nest største eksportnæring. Med denne strategien ønsker regjeringen å stake ut kursen for de neste 10-15 årene og legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Strategien legger føringer på hvordan vi sammen – næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter – skal løse utfordringene vi står overfor og gripe nye muligheter, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.
Les strategien: Havbruksstrategien – Et hav av muligheter
Utfordringer
Skal næringen fortsette å vokse, er det flere utfordringer som må løses. De gjelder særlig fiskehelse og fiskevelferd, klima og miljøpåvirkning, tilgang til bærekraftige fôrressurser og godt og egnet areal. Som verdens største produsent og eksportør av atlantisk laks er det også helt avgjørende med god adgang til markedene.
Havbruksnæringen en kompleks næring å forvalte, med behov for flere faglige avveininger fra ulike sektormyndigheter og med kryssende interesser som skal ivaretas. En effektiv, samordnet og kunnskapsbasert forvaltning er viktig for å underbygge og styrke en bærekraftig vekst. Samtidig må det legges til rette for en enklest mulig forvaltning.
– Vi vil legge til rette for enda mer, bærekraftig produsert mat fra havet og samtidig skape flere lønnsomme, private arbeidsplasser i distrikts- og kyst-Norge, sier Ingebrigtsen.
Målet om bærekraftig vekst i havbruksnæringen innebærer at regjeringen vil legge til rette for at næringen:
- ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
- produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
- produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
- har god adgang til markedene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse og -velferd
- bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten og inntekter til fellesskapet.
Forskning, innovasjon og utvikling er et grunnleggende satsingsområde fremover. Det samme gjelder digitalisering og deling av data, arbeidet med å sikre markedsadgang og dokumentasjon for at sjømaten som produseres og eksporteres er bærekraftig. Lakselus og rømt oppdrettslaks utgjør i dag de største truslene mot villaksen og her blir både videre utvikling av trafikklyssystemet, tiltak mot rømming og teknologiutvikling viktig. Det samme gjelder arbeidet for å redusere klimaavtrykket fra næringen, der bærekraftige fôrressurser, elektrifisering og sirkulærøkonomi står sentralt. Mer enn 70 prosent av klimagassutslippene fra oppdrettsnæringen har sin opprinnelse fra fiskefôret, samtidig som rundt 90 prosent av råvarene er importert. Regjeringen vil satse på alternative bærekraftige fôrressurser, også nasjonalt.
Nye tiltak
Strategien lanserer også flere nye tiltak. Et utvalg skal opprettes for å gjennomgå målsetningene for tillatelsesreguleringen av akvakulturnæringen, helheten i systemet og hvordan det kan tilpasses for å møte både nåværende og fremtidige utfordringer. Hvordan forvaltningen kan bli mer effektiv og samordnet vil også vurderes. Regjeringen tar sikte på at utvalget starter sitt arbeid til høsten.
Bedre fiskehelse- og fiskevelferd blir avgjørende for å lykkes. Vi vil se nærmere på om incentivene for oppdretterne kan økes. Vi vil vurdere funksjonskrav knyttet til biosikkerhet, som for eksempel smittevern, for ulike driftsformer, metoder og teknologier. Vi vil også vurdere økt bruk av soneinndeling som smitteforebyggende tiltak i havbruksnæringen. Den pågående pandemien har lært oss mye om betydningen av kohorter som smittebegrensende tiltak.
For å redusere miljøpåvirkningen av havbruksproduksjon må vi utvikle lønnsomme og velfungerende sirkulære verdikjeder. Vi må utnytte mulighetene som ligger i de marine råvarene fullt ut og få en god gjenbruk av restråstoff og slam. I dag kan mye av råstoffet kun benyttes energigjenvinning eller til å fôre dyr som ikke går inn i matkjeden. Regjeringen vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget med sikte på å få et regelverk som er bedre tilpasset utnyttelse av marine råvarer, restråvarer og slam.
