Salmon Evolution-topp Håkon André Berg: – Da skal vi ha en produksjonskost på linje med det som en ser i sjøen

Den landbaserte oppdretteren har fått føle sektorens børsnedgang på kroppen den siste tiden, men vurderer sannsynligheten for produksjonstrøbbel i eget anlegg som liten.

– Jeg tror at dersom en hadde sittet i et møterom, slik som dette, og blitt servert mat i et år, og luften var renset kjemisk og teoretisk sett tilfredsstillende, da tror jeg likevel det ville være godt å åpne døren og få inn frisk luft.

Slik oppsummerer konsernsjef Håkon André Berg i Salmon Evolution det landbaserte oppdrettselskapets produksjonsidé.

Enkelt
– Når vi snakker med investorer, så ønsker de å gjøre det enkelt og splitte mellom RAS (resirkuleringsteknologi – red. anm.) og gjennomstrømning. Vårt anlegg er en hybridløsning som i forhold til tankstruktur ligner mer på et tradisjonelt RAS enn for eksempel Andfjord Salmon som har store firkantede bassenger, forteller han.

– Vår approach er å være konservative i det som likevel er en disruptiv industri. På biologi, på å være i Norge, hvor en har hele verdikjeden, med veterinærer og infrastruktur. Ved etablering i et oversjøisk marked må man løse alle problemer alene, mens man i Norge har mange sterke samarbeidspartnere å trekke på. Gjennom å samarbeide med en lokal partner er vi overbevist om at vi kan kan fasttracke en internasjonal etablering, sier Berg som har fartstid fra det Ferd-eide PE-fondet Broodstock.

Salmon Evolution er allerede i full gang med å støpe tanker og føre opp det massive landbaserte oppdrettsanlegget på Indre Harøy i Møre og Romsdal.

Opparbeidet
– Vi baserer vårt konsept på løsninger som er opparbeidet gjennom bygging og drift av tradisjonelt smoltanlegg, ved å tilsette oksygen og lufte ut CO2. Det har en holdt på med i smoltanlegg i 20-30 år.

– Spørsmålet vi har stilt oss er: Hvor mye må resirkulering må en ha før en man får en økt kompleksitet og risiko i anlegget? Høy resirkuleringsgrad medfører kompleksitet, hvor en blant annet ikke kan fôre opp fisken for lenge.

– Vi kunne ha kjørt 100 prosent flow through (gjennomstrømning – red. anm.). Vi gjør ikke det siden vi da må pumpe og varme mer vann, og det ville påført oss mer Opex (driftskostnader – red. anm.). Vi vil ha et anlegg som gir optimale levevilkår for laksen og har landet på en gjenbruksgrad på maksimalt 65 prosent av vannet. Vi mener sannsynligheten for uhell under produksjonen er liten, og dermed er muligheten til stede for at man skal få en jevn og god drift i anlegget, sier Berg til iLaks.

– Vi kunne ikke bygge dette i Florida eller Utah, siden vi må ha tilgang på kaldt og rent sjøvann. Vi kan bygge det i Sør-Korea, men ikke Etiopia eller Midtøsten, siden det er for varmt der.

Filter
I likhet med aktører som for eksempel Andfjord Salmon, Bulandet Miljøfisk og Losna Seafood vil Salmon Evolution hente friskt sjøvann fra dypet like utenfor produksjonslokaliteten.

– Vi tar inn vann fra sjøen, og kjører det gjennom et filter som tar ut partikler og potensielle luselarver. Så kjører vi det gjennom et UV-filter, deretter gjennom en varmeveksler før vi tar det gjennom en varmepumpe for å nå riktig temperatur.

– Når vi varmer vannet akkumuleres nitrogen, som vi lufter på tilsvarende vis som en CO2-lufting. En sildrer og dermed knuser vannet. Det er en mekanisk prosess. Etter vannet er brukt i produksjon renses det gjennom et trommefilter og deretter går det ut i sjøen, forklarer Berg.

– Vi vil produsere fisken opp mot seks kilo, siden vi anser sannsynligheten for uhell som lav.

– Hvilke produksjonskostnader ser dere for dere?

– Faste kostnader vil utgjøre en større andel av produksjonskostnadene. Vi bygger et anlegg med 7.900 tonn i slaktevolum per byggetrinn. Med fire byggetrinn blir det 31.500 tonn. Da skal vi ha en produksjonskost på linje med det som ser i sjøen – og ved et fullt utbygd anlegg skal vi ligge under det som en ser i sjøen i dag, sier han offensivt.

– Hva ser en i sjøen idag?

– En ser vel et snitt mellom 38,50 og 39,50 kroner per kilo.

– Så fullt utbygget skal dere produsere fisken under 38,50 kroner per kilo?

– Ja. Det må være målet.

– Er det aktuelt å skalere ytterligere opp?

– Det er mer areal på øyen hvor anlegget ligger. Men vi har ikke konkrete planer om å bygge mer på Indre Harøy.

Optimal
Det har de tenkt å gjøre i Øst-Asia.

– Sør-Korea vil ligge to år etter Indre Harøy. Der har vi akkurat det samme konseptet som Indre Harøy. Vi henter vann fra 30 til 100 meters dyp fra nordøstkysten. Der er det kaldt og rent vann. Asiatene er glade i stor laks som smaker mye. Vi mener vår løsning er helt optimal for Korea og det asiatiske markedet.

Anlegget ligger i Yangyang i Gangwon-provinsen på nordøstkysten av landet.

– Overflatetemperaturen i Korea kan bli ganske varm om sommeren. Så det går ikke an å produsere laks i åpne merder der. Men kaldtvannsstrømmen som kommer fra Russland gjør at det blir kaldt på havbunnen og egentlig helt optimalt for lakseproduksjon, fortsetter Berg.

Med sine mange filtre, rør, kar og pumper er et moderne landbasert matfiskanlegg avansert industri. Til det trengs det både folk og kunnskap.

– Vårt anlegg er både et prosessanlegg og et oppdrettsanlegg. Ormen Lange, Norsk Hydro og Hustadmarmor gir god tilgang på kompetanse i vår region, sier Berg videre.

– Vil dere oppnå en prispremie på fisken?

– Vi er overbevist om at det er mulig å få en premie på laksen. Med jevn produksjon og jevn slakteprofil. Vi ser på tilsvarende anlegg at kvaliteten på fisken er veldig høy. En kan styre strøm og temperatur.

– Hvilke andre tilsvarende anlegg er det?

– Et par. SalmoBreed Salten er bygget av Artec Aqua og tar fisk fra rogn til 15 kilo. Vi ser også noen mindre anlegg på Island.

– Men det finnes ikke sammenlignbare anlegg i denne skalaen?

– Noen er i gang. Men her i Europa er det liten produksjon.

– Står dere i fare for å bli en commodity-produsent?

– Vi må gjøre en god jobb, og kommunisere til de rette personene som er villige til å betale for den. Og det tror vi at vi skal få til, sier han.

Gjeld
I Sør-Korea er finansieringsbetingelsene bedre enn i Norge idet forretningspartneren, fiskerikjempen Dongwon, stiller garantier overfor bankene.

– Dongwon sørger for 75 prosent gjeldsgrad og 25 prosent egenkapital. Renten er meget konkurransedyktig.

– Som norsk boligrente?

– Litt over det, men ikke så veldig mye.