Larvene til den svarte soldatfluen er næringsrike og fungerer bra som insektmel i fôr til laks. Nå har forskere testet om larvene kan fôres opp på slam fra oppdrettsanlegg.
Larvene til den svarte soldatfluen har lenge vært i forskernes søkelys. De har nemlig en unik evne til å omdanne dødt organisk materiale, som matavfall eller planter, og gjøre det om til næringsrikt protein og fett.
Larvene blir næringsrike og fungerer bra som fôr til laks, viser tidligere studier.
Nå har forskerne testet om larvene kan fôres opp på slam fra landbaserte oppdrettsanlegg.
– Forsøkene våre viser at larvene som produseres med slam fra oppdrettsanlegg blir rik på marine fettsyrer som EPA og DHA, i tillegg til mineraler som jern, sink og selen, sier forsker Nina Liland i et oppslag på hjemmesidene til Havforskningsinstituttet.
Kan få opptil 60 prosent slam i fôret
Forskerne gjorde fire forskjellige fôringsforsøk der kyllingfôr ble byttet ut med varierende mengde slam fra settefiskanlegg. De så at opptil 60 prosent av fôret kunne byttes ut med slam uten at det gikk ut over veksten til larvene.
Det produseres store mengder slam i norske oppdrettsanlegg, og slammet består hovedsakelig av uspist fôr og avføring fra fiskene. Dette filtreres ut av vannet til fisk i landbaserte anlegg.
Oppdrettsselskapene er pliktig til å samle opp og tørke slammet, som igjen blir brent opp som avfall eller brukes i biogassanlegg.
– Det å bruke slam i insektproduksjon er en bedre løsning dersom man ønsker å ta vare på de verdifulle næringsstoffene i slammet, sier Liland.
– Dette prosjektet viser at slam kan være en nyttig ressurs, og et viktig bidrag inn i den sirkulære økonomien.
Må undersøke bakterier og tungmetaller videre
Men foreløpig setter regelverket en stopper for at disse larvene kan brukes som insektmel i fôr til laks eller andre dyr. I Norge er ikke gjødsel og slam tillatt som fôr til insekter, da det bare kan inneholde vegetabilske produkter.
Forskerne undersøkte også nivåer av tungmetaller i larvene. Kvikksølv og arsen overskred de tillatte nivåene for fôringredienser som EU har satt, men kun i gruppene som fikk mer enn 80 prosent slam i fôret. De fant heller ikke rester i insektlarvene av typiske virus og bakterier som kan gi sykdom hos laksen.
Men fortsatt gjenstår en del før forskerne kan konkludere med at slam trygt kan brukes som fôr til insektlarvene.
– I slam som tørkes på høye temperaturer vil ikke slike virus og bakterier være et problem, men vi må undersøke videre om det kan overføres fra vått slam til larvene. I tillegg må vi analysere larvene når de er omgjort til ferdig insektmel, sier Liland.
