Ensidig avhengighet av to store ferskmarkeder straffer landets oppdrettsnæring.
Julelaksen selges til årets laveste priser. Chilenske lakseoppdrettere har fått rundjuling under de siste måneders prisnedtur. De har blitt særlig hardt rammet grunnet sin tunge og nokså ensidige satsing på to nøkkelmarkeder: USA og Brasil.
USA har tradisjonelt vært Chiles viktigste marked, helt siden Norge ble kastet ut derfra med straffetoll i 1991. 400.000-tonneren USA er primært et ferskmarked, og chilenerne har bygget opp dette ved å fly inn ferske skinn- og beinfrie fileter til flyplasser i Florida og California de siste tre tiår.
Sjokk
Under årets koronasjokk har imidlertid flyindustrien blitt hardt rammet. Det går færre passasjerfly med laks i lasterommene. Færre flygninger betyr lavere volumkapasitet og høyere fraktkostnader per kilo.
Les også: Tapene tårner seg opp for chilenske oppdrettere
Chilenerne har søkt å kompensere for dette med å leie inn transportfly. Det er heller ikke billig. AquaChiles satsing på flyfrakt til fra Puerto Natales, helt ved sørspissen av Latin-Amerika, til Los Angeles, samt 22 timers flyfrakt til Kina er også tiltak som er miljømessig trøblete og neppe noe en kan basere seg på i lengden.
Organisasjonen IATA, som representerer landets flyindustri, anlår at Chiles flybårne lakse- og ørreteksport vil bli redusert med 15,4 prosent som følge av Covid-19. Det tilsvarer 130.000-140.000 tonn. Ettersom det vesentligste av Chiles ørret eksporteres i containere som fryste produkter, er det primært laks en snakker om her.
Under et lakseseminar nylig arrangert av den britiske nettavisen Undercurrent News (bak betalingsmur) ga en salgsrepresentant for oppdrettselskapet Blumar uttrykk for at han håper de lave lakseprisene vil vinne over nye forbrukere.
Han bør ikke håpe for mye på det.
For chilenske lakseoppdrettere har levert røde tall i månedsvis, og bør se et snarlig oppsving for å ikke se regnskapene bli rasert.
Rammet
Brasil har lenge vært et lyspunkt for chilenerne. Her er de innenfor lastebilavstand fra merdene i Region X og XI. De er ikke avhengige av kostbar flyfrakt. Brasil har vokst raskt, helt opp mot 100.000 tonn i årskonsum, anført av storbyene Sao Paolos og Rio de Janeiros sushirestauranter og supermarkedkjeder.
Med redusert tilgang på USA-markedet har chilenske lakseeksportører pøst inn så mye laks som mulig i det brasilianske markedet. Samtidig har Brasil blitt hardt rammet av Covid-19, og denne kombinasjonen har sendt landets laksepriser til historiske lavmål.
Idet begge landets to viktigste og dominerende ferskmarkeder er forsynt ihjel, må Chile fryse inn fisk. En del av det blir lagret, for senere salg, men mye sendes rett ut i verdensmarkedet. Til Asia, Russland, USA og Europa.
Konkurranse
Haken med fryst laks er at den koster mer, om lag fem kroner å fryse inn per kilo, og oppnår lavere salgspris enn fersk laks, ikke minst siden den konkurrerer med villaks som kun er tilgjengelig fersk noen korte sommermåneder.
Det er konkurransebetingelser som ingen fiskeoppdrettere er tjent med. Ikke minst for Chile som avslutter året med flere titusen tonn laksefisk på fryselager.
Hva så med 2021?
Her er det ventet at Chiles lakseproduksjon vil bli redusert, med rundt 80.000 tonn. Men verdens totalproduksjon, som danner prisen i et globalt marked, vil ventelig vise en liten oppgang. Neste år vil altså ikke gi noen radikal forbedring i markedsbalansen for chilenerne.
Også, hvis en tar på seg litt lengre briller, ser det tøft ut.
For da vil gradvis de landbaserte oppdretterne, særlig i USA, begynne å spise markedsandeler. Det vil igjen legge til rette for prispress. Det vil primært merkes for oppdretterne med de høyeste produksjonskostnadene. Og Chile er i ferd med å innta denne kategorien.
