Regnskogfondet går knallhardt ut mot Cargill og Lerøy i forbindelse med publiseringen av en rapport om soyadyrkingen i Brasil.
I rapporten, som er omtalt av Dagbladet, hevder Regnskogfondet at Cargill er et av selskapene med høyest risiko for avskoging i hele Brasil. Ifølge miljøorganisasjonen ligger Cargill toppen hva gjelder registrerte branner i nærheten av deres siloer.
Kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen sier til iLaks at de deler Regnskogfondets mål om å få slutt på avskoging, men at selskapet er uenige om veien dit.
– De siste ukene har vi sett en økning i antall rapporter og påstander om Cargill, der mange gir unøyaktig eller villedende informasjon, uten å gi innsikt i hvordan vurderinger har blitt gjort, skriver hun i en e-post til iLaks.
Se hele tilsvaret til Dankertsen nederst i saken.
Les også: Salmon Group fjerner brasiliansk soya fra fôret med umiddelbar virkning
– Uakseptabelt
Lerøy er et av selskapene som kjøper soyabønner fra Cargill, ifølge Regnskogfondet. Samfunnskontakt i Lerøy Seafood Group, Krister Hoaas, skriver i en e-post til Dagbladet at selskapet kjøper fôr fra flere fôrprodusenter og benytter bare soyaproteinkonsentrat i fiskefôret.
– Soyaproteinkonsentrat produseres bare av tre ulike selskaper i Brasil, og alle disse er leverandører til norske fiskefôrprodusenter. Alle følger Proterra-sertifiseringen, den strengeste sertifiseringsordningen, som sikrer at soyabønnene kommer fra et avskogingsfritt område. Disse selskapene ligger helt nederst på Mighty Earths avskogingsindeks for Brasil. Mighty Earth er NGOen Regnskogfondet samarbeider med i Brasil, skriver han.
Hoaas bekrefter ikke overfor avisen om Lerøy vil følge etter Bremnes Seashore, som har valgt å stoppe all import av soya fra nyttår.
Ida Breckan Claudi, fagansvarlig for soya i Regnskogfondet, reagerer sterkt på svaret fra Lerøy:
– Det er uakseptabelt at Lerøy fortsatt vil kjøpe fra et av verdens verste avskogingsselskaper. Cargills virksomhet er en katastrofe for regnskogen og klodens klima, men Lerøy synes åpenbart at det er greit. Det er uforståelig at Lerøy, som et av verdens største oppdrettsselskaper, ikke tar ansvar og krever at leverandørene skal være avskogingsfri. Vi håper at Lerøys kunder og eiere sier tydelig ifra om at dette er uakseptabelt, tordner hun.
I fjor ved juletider etablerte fôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi et program med brasilianske soyaprodusenter, som skal hindre avskoging og beskytte dyreliv.
Les også: Droppet brasiliansk soya: – Vi ønsker ikke å være forbundet med noe av det som skjer der borte, uansett hvor sertifisert det er
Svarer
Noen måneder tidligere uttalte for øvrig administrerende direktør i Cargill, Fredrik Witte, at «et forbud mot soya er ikke veien å gå for å gjøre næringen mer bærekraftig».
Direktøren for det brasilianske Amazonas-forskningsinstituttet Ipam, André Guimarães, har også sagt at et norsk soya-stopp fra Brasil vil være uheldig.
Kommunikasjonsdirektør i Cargill, Hanne Dankertsen, skriver følgende i et lengre tilsvar til iLaks vedrørende Regnskogfondets rapport:
«I det norske markedet for akvakultur har vi siden 2014 utelukkende kjøpt ProTerra-sertifisert, ikke-genmodifisert soyaproteinkonsentrat (SPC) fra nøye utvalgte leverandører i Brasil. Sertifiseringen garanterer at det ikke har foregått avskoging eller landomlegging etter 2008.
Anslagsvis utgjør totalforbruket av soya til norsk lakseoppdrett mindre enn 1% av det brasilianske soyavolumet, altså har norsk lakseoppdrett et veldig lavt fotavtrykk mot soya i Brasil.
Regnskogfondets oppfordring om å fjerne Cargill som leverandør, vil ikke gjøre noe for å stoppe avskogingen i Brasil. Tvert imot; ved å fjerne den sertifiserte forsyningen fra Cargill til havbruk i Norge, vil den bredere utfordringen med avskoging i Brasil forbli på bakken.
Samarbeid med bøndene i Brasil, ikke ekskludering av bønder som driver lovlig virksomhet, er nøkkelen til å transformere soyaforsyningskjeden.
Når det gjelder forsyningskjeden til Cargill totalt sett, altså ikke soyaen som går til akvakultur, var 95,68% av soyavolumene i Brasil for året 2018-19 avskogings- og konverteringsfritt. De resterende 4,32 prosentene er lovlig avskoging etter brasiliansk lov.
Dersom Regnskogfondet har observert ulovligheter i et område der Cargill har virksomhet, betyr det ikke at den ulovlige virksomheten foregår i Cargills forsyningskjede.
Soya spiller en vesentlig rolle i det globale matvaresystemet, og eksporteres til land over hele verden, hovedsakelig til Kina. Når Cargill jobber for å håndtere den komplekse situasjonen i Brasil, gjør vi det som en helhetlig tilnærming der vi beskytter skog og naturlig vegetasjon, med bøndene som en del av løsningen.
Cargill respekterer menneskerettigheter i alle lokalsamfunnene der vi har virksomhet. Cargill leverer ikke og kommer ikke til å levere soya fra bønder som rydder land i vernede områder.
Cargill er forpliktet til å eliminere avskoging fra våre forsyningskjeder innen 2030, og akselererer vårt arbeid for å nå målet. Fremdriften dokumenteres her».
Les også: Ser massiv etterspørsel etter bærekraftige fôrråvarer i årene som kommer
