Nysatsing kombinerer datainnsamling og menneskelig fagkompetanse for å oppnå mer presis fôring, og til å forstå de komplekse sammenhengene fra smolt til slakteferdig laks.
JM Hansen, et firma innen elektroninstallasjon og automasjon i Tromsø, satser nå i dette segmentet. Selskapet er for øvrig totalteknisk leverandør til SalMar sitt nye lakseslakteri på Senja, en kontrakt med en ramme på 167 millioner kroner.
– Ny teknologi og mer data gir flere muligheter til forbedring innen fôring av fisk. Derfor har vi utviklet en tjeneste som sikrer og sammenstiller datagrunnlaget fra sensorikk i og ved merda og fra eksterne kilder som Barentswatch, Meteorologisk Institutt og fôrsystemer. Over tid vil disse gi historiske data og skape bedre forståelse på hva som påvirker fôringen, sier strategi- og HR-direktør Renate Slettli Nymo i JM Hansen i en pressemelding.
Trespann
JM Hansen går i trespann med oppdretterne, spesifikt pilotkunden SalMar, og teknologibedriften Searis. Searis har utspring fra det anerkjente teknologimiljøet fra NTNU i Trondheim og har allerede utviklet softwareløsningen Clarify som inngår i den nye fôrtjenesten.
– Gjennom tjenesten FEED forplikter oss til å samle og sikre god kvalitet på dataene fra sensorer i og ved merda. Det gjør vi ved å standardisere utsett av utstyr og vedlikeholde dette, i tillegg til at vi overvåker kvaliteten på dataene som leveres. Datainnsamling over tid, kombinert med kunstig intelligens, er solide skritt på veien mot mer kunnskap for å kunne ta bedre beslutninger i fôringsoperasjonene, sier Nymo.
Fôret er den største innsatsfaktoren i produksjon av laks. I dagens situasjon i verdens matforsyning er det strengt nødvendig at fôrressursene blir tatt best mulig vare på. Bedre kontroll på fôringen betyr økt fiskevelferd og mindre fôrsvinn, som igjen har betydning for bærekraft, økonomi og miljø.
– Et av mange svar vi ofte søker som oppdretter, kan være forklaringen på fiskens varierende appetitt, sier driftssjef Alf Arild Jakobsen i SalMar. – Data om vær og vind og forhold i sjøen er av stor betydning for hvordan og når vi fôrer. Vi samler ufattelige mengder med data, men har ikke redskaper for å analysere dem.
Sensorikk
– FEED sørger for at sensorikken leverer fra seg nøyaktige data, og en kan bruke mer tid på fisken. Å hver dag kunne se på historiske data, tilbake i tid, gjennom Clarifys dashboard, gir oss en lettfattet og samlet oversikt, der vi før måtte innom mange datasøk fra ulike kilder. Nå har vi forventninger til at de etter hvert store datamengdene gir oss muligheter til å se sammenheng mellom det som måles og betydningen den gir for når og hvordan vi fôrer, sier Jakobsen som har vært med på piloten i snart ett år.
Den forventningen ønsker Tore Norheim Hagtun i utviklerbedriften Searis å innfri.
– Såkalte big data er grunnlaget for maskinlæring og kunstig intelligens. Korrekte og presise data som her samles inn får først mening når de bidrar til å se mønstre og analysere variasjoner. Og her blir ekspertisen som fagfolkene i oppdrettsnæringa besitter viktig, gjennom å tolke mønstre og trender over tid, som de igjen kan benytte konkret i fôringen og i produksjonsplanlegging, sier Hagtun som tror tjenesten vil ta oppdretterne flere kunnskapssteg videre.
Ideen er å gi kundene en grunnmur av dokumenterte data og kunnskap mot mer bærekraftig drift. Optimal fôring handler om å gi nok fôr til rett tid, sikre god vekst og fiskevelferd, og samtidig redusere fôrsvinn.
