Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, mener arbeidet med å få kontroll på rømminger i oppdrettsnæringen er en kontinuerlig prosess, og at det er beklagelig at det har vært flere rømmingshendelser den seneste tiden.
Rett før helgen inviterte fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) oppdrettsnæringen til et møte etter mange rømmingshendelser fra anlegg i sommer. Ingebrigtsen er ikke fornøyd med tingenes tilstand.
– Det påvirker vår troverdighet som sjømatnasjon og havbruksnæringens omdømme, uttalte han i en pressemelding.
Dermed må næringen for andre gang på under et år i møte med fiskeriministeren om rømmingshendelser. I oktober i fjor krevde daværende fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik konkrete tiltak mot rømming. Som svar på tiltale, etablerte blant annet bransjeorganisasjonene et felles forum mot rømming for bedre koordinert innsats.
Positiv til dialog
Ingebrigtsen sa videre i pressemeldingen at han under det forestående møtet vil høre hva næringen har gjort siden forgjengeren forlangte tiltak fra næringens side for å få bukt med rømmingshendelsene. iLaks har spurt direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, om nettopp dette. Næringsorganisasjonen har over 600 medlemsbedrifter, inkludert mange oppdrettere. Grøttum svarer slik:
– Sjømat Norge har en langsiktig strategi for å kontroll på rømming, og dette arbeidet koordineres av organisasjonens eget rømmingsutvalg. I all hovedsak går dette arbeidet ut på å sikre en god teknologisk standard på det utstyret vi bruker og sikre god kompetanse i selskapene. I arbeidet med den teknologiske standarden har Sjømat Norge en svært sentral rolle i revisjonen av sentrale standarder som nå pågår. Innen kompetanse har vi egne kurs for ansatte i bedriftene som vi fortløpende forbereder. I tillegg har vi et nært og godt samarbeid med forvaltningen, hvor vi i fellesskap ser på tiltak for å gjøre næringen mer rømmingssikker. Dette er en kontinuerlig prosess, og med den innsatsen som legges ned er det beklagelig at vi har hatt flere rømmingshendelser i det siste.
– Hva tenker du om at ministeren igjen ser seg nødt til å kalle dere inn til et møte om rømmingshendelser?
– Både myndighetene og næringen har et felles mål om å begrense rømming til et minimum. Når vi nå i det siste har hatt rømmingshendelser er det positivt at departementet og ministeren legger opp til en dialog omkring dette. Vi vet at ministeren har store visjoner til havbruksnæringen, men i dette ligger det også betydelige forventninger til driften, svarer Grøttum.
Les også: – Denne typer rømmingshendelser er svært beklagelig
– Svekker tilliten til hele næringen
Ifølge Fiskeridirektoratet er det primært håndteringen av fisk, ved for eksempel avlusingsoperasjoner, som fører til rømmingshendelser. Selv om direktoratet mener næringen er blitt bedre på forebygging og teknisk standard, forekommer det fortsatt systemfeil.
– Havbruksnæringen består av store og tunge komponenter, og feil bruk kan føre til skader på utstyret som kan resultere i rømming. Derfor er de tekniske standardene så viktig. I tillegg er det viktige at næringen lærer av de feil som begås. Som en organisasjon som består av både oppdrettere og teknologibedrifter, har vi en mulighet til å ha et samarbeid og dialog mellom kjøper og selger. Erfaringene fra feil som begås, og analyser omkring dette, presenteres på våre rømmingssikringsskurs, forklarer Grøttum.
Det har vært flere rømmingssaker denne sommeren, hvor man ikke vet hvor fisken har rømt fra. Kyst- og havbruksdirektør Øyvind Lie i Fiskeridirektoratet sa i fredagens pressemelding at oppdretterne, som er lovpålagt å rapportere når fisken rømmer, ikke alltid følger dette opp.
– Vi hører at det blir fanget fisk som ikke er rapportert. Hvis dette skyldes at oppdretter ikke har registrert rømmingen, så må vi se på rutinene for overvåkning av lokalitetene. Hvis det er ikke er rapport rømming som er kjent, er dette helt uakseptabelt og ulovlig. Dette svekker tilliten til hele næringen. Å ha rømming av fisk fra en lokalitet er i utgangspunktet i ulovlig, men unnlatelse fra å rapportere om rømmingshendelser er en straffbar handling, sier Grøttum.
Eget selskap jobber med sporingssystemer
Oppdrettsnæringen har i lengre tid jobbet med å få etablert sporingssystemer, hvor man kan merke laksen, slik at man vet hvor den rømte fisken kommer fra. I fjor begrunnet Grøttum den lange prosessen med at det tar tid “å få på plass riktig metodikk og riktig organisasjonsform”. Grøttum sier nå følgende om status på dette prosjektet:
– Det er etablert et eget selskap, som følger opp dette arbeidet. Dette ansvaret ligger altså nå utenfor Sjømat Norge. Jeg er kjent med at det har vært en del uforutsette juridiske og praktiske utfordringer i etablering av systemer. Men de er nå i ferd med å ansatte en daglig leder, og forhåpentligvis er de snart i drift.
Ifølge Fiskeridirektoratets rømmingsstatistikk hadde de ved utgangen av august i år mottatt mottatt 28 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på om lag 32.000 laks. For 2019 har Fiskeridirektoratet ved utgangen av desember mottatt 52 rapporter om rømmingshendelser på om lag 291.000 laks og 2.000 regnbueørret.
Saken fortsetter under bildet.
Jon Arne Grøttum sier Sjømat Norge er opptatt av å ha gode mål på rømt fisk og den eventuelt negative effekten, men han understreker at det er ikke alltid slik at rømmingstallene gir den beste oversikten over dette. Som et eksempel viser han til at Fjordsmolt i fjor mistet over 200.000 fisk da selskapet skulle flytte yngel på mellom 12 og 15 gram over fra et kar til et annet, og at denne fisken mest sannsynlig ikke ville overlevd i sjøen.
– Ouro tar ut rømt fisk fra elvene, og har en god oversikt over hvor mye rømt fisk som er igjen i elvene. Statistikk fra dette arbeidet i perioden 2016 til 2019 viser en veldig positiv utvikling. Dette er absolutt ikke noe sovepute hva gjelder rømmingssikringsarbeidet, men gir et bedre bilde av situasjonen i elvene, mener Grøttum.
