Resultatene fra sportsfiskesesongen 2019 viser at innslaget av rømt oppdrettslaks holder seg på et lavt nivå.
Fra 2013 har elveforvalterne og oppdrettsselskapene samarbeidet om å overvåke Alta- og Repparfjordelva. I løpet av de sju årene har det vært en positiv utvikling når det gjelder innslag av oppdrettsfisk i disse to viktige lakseelvene.
Oppdrettslaks skal være i merder og ikke i lakseelver Å unngå rømming er oppdretternes ansvar. God dokumentasjon av forholdene i elva gjøres best ved samarbeid. Det er erfaringen i Alta- og Repparfjordelva, heter det i en pressemelding.
Knapt noe sted er lakseelva viktigere for lokalsamfunnet enn i Alta. Skjellprøveprosjektet er et samarbeid mellom NINA, ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg Seafood og Norway Royal Salmon. Fiskere i de to elvene oppfordres til å sende inn skjellprøver av laks som fanges i elven. Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks. Resultatene sier ikke noe om situasjonen i elva som helhet.
Skjellprøvene fra sportsfisket viser få oppdrettslaks I 2019 viser resultatene fra sportsfiskeprosjektet at andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva og Altaelva er 0,2 prosent i begge elvene. I 2018 var gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver 2,8 prosent.
Som en del av overvåkingen foretas det også et høstfiske i begge elevene. Resultatene fra sportsfiske og høstfiske sammenstilles til det vi kaller årsprosenten for oppdrettslaks i elv. Årsprosenten for 2019 Altaelva er 0,7 og i Repparfjordelva 0,05. For 2018 var årsprosenten for Altaelva 0,8.
I løpet av sportsfisket i Repparfjordelva i 2019 ble det sendt inn 1.055 skjellprøver av laks. For Alta var tallet 504 prøver. Jo flere prøver som sendes inn, jo mer representative blir tallene for den reelle situasjonen.
Årringer i skjellene avslører fisken Laksefiskere tar skjellprøver av fisken de fanger. Skjellene analyseres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Der kan forskerne lett fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på strukturen på årringene i skjellet.
