Villaksen i Sogn og trafikklysordningen – manglende styring med negative konsekvenser?

Trafikklysordningen, som regulerer veksten i oppdrettsnæringen, etableres nå i januar. I Nordhordland og Sogn og Fjordane (PO4) er vi opptatt av situasjonen for villaksen i Sogn.

Under vises produksjon i de forskjellige elvene i midtre og indre Sogn:

Villaksen fra indre Sogn produseres hovedsakelig i regulerte vassdrag (85%). Der er konflikter mellom regulanter/kraftprodusenter og grunneiere i flere av vassdragene. Lærdal er det store lokomotivet for produksjon av villaks med 70%. Reguleringene av elven påvirker lakseproduksjonen. Før kraftutbyggingene ble det estimert årlige innsig på 10 til 15.000 villaks til Lærdalselven. Dette er redusert til ca. 1.000 villaks.

Forvaltning av felles ressurser. Antallet laksesmolt som svømmer ut Sognefjorden, er blitt reguleringsgrunnlaget for utviklingen av lakseoppdrett fra Sotra til Stad.

Østfold Energi påvirker dette reguleringsgrunnlaget ved å holde den øverste laksetrappen i Lærdalselven stengt. Dette oppvekstområdet utgjør 15% av lakseproduksjonen. Et tiltak som raskt øker lakseproduksjonen, er reetablering av 15 sideløp (kiler). Fra et felles smoltvandringsprosjekt mellom grunneiere og oppdrettere i Nordfjord (KLAFF -prosjektet), kjenner vi til at disse sideløpene er ekstremt viktige produksjonsområder. KLAFF-prosjektet dokumenterer at «kilene» har 5-8 ganger så mye lakseyngel som i hovedløpet.

Det er overveiende sannsynlig at betydningen av kilene er større enn åpningen av den siste laksetrappen. Samlet effekt reduserer da lakseproduksjonen i elven med mer enn 30%. I tillegg kommer reduserte oppvekstområder grunnet nedsilting av hovedløpet og varierende vannivå i elven ved «effektkjøring» av kraftverkene.

Restaurering av villaksen i Lærdal – bukken og havresekken. Det er grunn til å spørre om Myndighetene (Miljøverndepartementet, NVE og Fylkesmannsembetet) har vært aktive nok på dette feltet eller overlater de det meste av utredningsarbeidet til regulanten (Østfold Energi)?

Østfold Energi har sammen med Norce nettopp ferdigstilt et «Miljødesign prosjekt» etter mange års utredninger. Rapporten foreslår flere utredninger. Norce gis enerett, sammen med Østfold Energi, til å drive utredningsarbeidet. Strømprodusenten synes å være fornøyd med situasjonen i vassdraget, og har ikke hastverk med å komme videre. Elveeierlaget er tilsidesatt i denne prosessen. De har ingen medvirkning utover å være høringsinstans.

Jeg registrerer en forståelig fortvilelse hos grunneierne etter nylig gjennomførte orienteringsmøter. Flere forskningsmiljøer burde deltatt i utredningsarbeidet. I det pågående «grønne skiftet», og som eiere i en rekke kraftverk, er det grunn til å spørre om myndighetene har fellesinteresser med regulantene?

Forvaltning uten politisk styring. Forholdene i Lærdalselven har gjennom mange år vært langt fra optimale for villaks. En forsiktig vurdering tilsier at 50% av produksjonspotensialet er uvirksomt. Fra forskjellig hold hevdes det at mangelen på laks tilskrives en økning i mengden av lakselus langs kysten. Dokumentasjonen er svak, og det stilles ikke spørsmål ved leveforholdene for laksen i elvene.

Oppdrettsnæringen må ikke finne seg i å bli regulert på et usikkert grunnlag. I dag påvirker ulike aktører lakseproduksjonen i elvene uten at dette blir satt inn i en sammenheng. Politikerne må sikre at Trafikklysordningen har et sikkert kunnskapsgrunnlag. De må også se til at kraftverkseiere og fiskeoppdrettere reguleres etter samme prinsipp.

Finnes der en vei som sikrer fremtiden for villaksen i PO4?

Mengden villaks som finner tilbake til elvene, er en åpenbar suksessfaktor for oppdrettsnæringen så vel som grunneierne. Begge parter har samarbeidet godt i Sogn og Nordfjord gjennom finansiering av forskning på smoltvandringer. Fremover må grunneiere og oppdrettere gjøre felles sak mot andre interesser som motarbeider villaksen.