Ordningen med variabel tillatt biomasse (VTB) har truffet godt for små og mellomstore selskap, mener Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson. Nå vil han gjøre ordningen permanent.
Ordningen med VTB ble innført som en treårig prøveordning av regjeringen fra og med 1. januar 2017, og går nå ut ved utgangen av året. Det har vært seks selskaper som har benyttet seg av ordningen, og inngangsverdien var den gangen 1,5 millioner kroner per tillatelse.
– Vi har sendt Nesvik et brev søndag, hvor vi ber om å gjøre ordningen med VTB om til en permanent ordning ved at den innarbeides i det relevante regelverket, sier Robert Eriksson.
– Bidratt til å løse en konkurranseulempe
Da ordningen ble innført uttrykte daværende fiskeriminister, Per Sandberg, at ordningen traff godt med tanke på hva som var formålet, og han uttrykte en viss overraskelse over at ikke flere selskaper hadde søkt.
Eriksson sier at de tilbakemeldinger Sjømatbedriftene har mottatt viser at ordningen har truffet godt for små og mellomstore oppdrettsselskap, og at de selskapene som har benyttet seg av løsningen er fornøyd og ønsker at ordningen videreføres.
– Ordningen har etter vårt syn bidratt til å løse en konkurranseulempe de små oppdretterne har sammenlignet med de store nasjonale selskapene. De store er spredt over et større område og har en langt større fleksibilitet hvor de kan gjøre endringer internt i forholdt til konsernets MTB, og intern flytting av denne. Dette gjør at de kan utnytte varierte tilvekstbetingelser langs kysten, mens de små lokalt eide selskapene som regel er låst i et område, sier Eriksson.
Økt fleksibilitet
Sjømatbedriftenes administrerende direktør viser til at ordningen med VTB har bidratt til at de mindre lokale selskapene har fått muligheten til å kunne utnytte tilpasset produksjonen i den perioden de normalt har hatt lav vekst.
– Dette har sikret at de mindre familieeide havbruksselskapene som er lokalt forankret har fått muligheten til økt fleksibilitet slik de store har det gjennom sin konsern-MTB. Hovedforskjellen er at de store nasjonale selskapene ikke har betalt for det, mens de mindre lokale selskapene har måtte betale for fleksibiliteten. Vi i Sjømatbedriftene ønsker en politikk med lik fleksibilitet uavhengig av selskapets eierstruktur og størrelse, sier Eriksson.
Fra 2021
Sjømatbedriftene ber nå statsråden om å gjøre ordningen til en permanent ordning, og da med følgende tilpasninger:
- Modellen bør tilpasses geografisk.
- Vederlagsmodellen bør evalueres, og et fremtidig vederlag stimulere til at flere velger å delta i ordningen.
- Vederlaget bør fortsatt utformes slik at det er å betrakte som en engangsinvestering, og hvor minimum 80 prosent av vederlaget tilfaller Havbruksfondet.
- De seks selskapene som er med i prøveordningen bør gis tilbud om å fortsette i den permanente ordningen vederlagsfritt.
- Ordningen bør utformes slik at det bør være mulig å trekke seg ut av ordningen. Skulle man på nytt søke om VTB, blir selskapet å regne som en ny søker og må betale vederlaget på nytt.
- Ordningen bør utformes slik at det gis betydelig større økning på høsten mot en tilsvarende nedgang etter vinteren og våren. Dette vil kunne sikre et større innslag av fleksibilitet i ordningen.
– Vi evner jo å lese kalenderen og ser vi er snart i midten av november, og at det derfor vil kunne være svært krevende og få til en permanent ordning med allerede fra 1. januar 2020. Derfor foreslår vi at dagens prøveordning utvides med et år og fram til 2021, slik at man får mulighet til å få på plass en permanent ordning, avslutter Eriksson.
